Krever tydeligere prioritering av grøntnæringen
Gartnerhallen med klar oppfordring til stortingets næringskomité under høring på jordbruksoppgjøret 2024.
Gartnerhallen med klar oppfordring til stortingets næringskomité under høring på jordbruksoppgjøret 2024.
Torsdag 6.juni ble det gjennomført høring på jordbruksoppgjøret 2024 i Stortingets næringskomité. Gartnerhallen var representert ved organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum. Hun innledet med å uttrykke oppslutning om jordbruksavtalen som er inngått mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten.
– Videreføring av hevet øvre prisgrense, utredning av potetmarkedet og tilskudd til fellesanlegg, samt midler til prosjektet ‘GrøntLøftet’ er viktige tiltak for norsk frukt og grønt. Men, skal vi nå målene i Stortingsmelding 11 om økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt og grønt, er det allikevel behov for ei langt tydeligere prioritering av grøntnæringa og mer målretta tiltak i kommende jordbruksoppgjør, sa Sørum i sitt innlegg.
https://www.youtube.com/watch?v=uREvRf5MSTM
Av rammen i årets jordbruksoppgjør på 3 milliarder kroner kan 212 millioner knyttes direkte til frukt- og grøntproduksjon, hvorav 80 millioner er budsjettmidler - det resterende potensiell målprisøkning.
Gartnerhallen uttrykte at næringen er klar til å utnytte vekstpotensialet og bidra til styrket selvforsyning og økt verdiskaping, dersom de nødvendige rammebetingelsene kommer på plass.
– For det første må vi styrke konkurransekraften. Vi må videreutvikle våre fortrinn, som høy kvalitet, god smak og sterk plantehelse. Anbefalingene i Grøntsektoren mot 2035 understreker at en satsing på norsk kvalitet må følges opp, forklarte Sørum.
Hun la også vekt på å innrette investeringsvirkemidlene for å sikre flere tilgang på moderne teknologi, og advarte mot at norskutviklet landbruksteknologi vil se mot andre markeder om rammebetingelsene ikke styrkes.
– Vi henter, og vil fortsatt hente, mest mulig av inntektene våre fra markedet. Derfor må driftstilskuddene til grøntnæringa målrettes mot produksjonene med svakere mulighet til å ta ut økte kostnader i markedet, som poteter og grønnsaker til foredling i industri, og økologiske produkter. Og vi må bruke handlingsrommet i WTO-avtalen til å sikre et sterkest mulig importvern for norske produkter.
I innlegget presiserte organisasjonssjefen også behovet for å redusere risikoen for norske grøntprodusenter. Grøntproduksjon er arealeffektiv, med stor avlingsverdi og kapitalbinding per dekar. Det innebærer at produsentene er svært risikoeksponerte.
– Derfor må vi få på plass en helhetlig vurdering av risikonivået i næringa vår, og vurdere framtidsretta ordninger for risikoavlastning. Vi må ha en spredt og variert produksjon for å redusere sårbarheten, blant annet gjennom å styrke de produsenteide fellesanleggene for lagring og pakking. Vi må jobbe videre for et sterkt jordvern og styrka jordhelse, for å bli mer robuste i møte med en økende klimarisiko, uttalte Sørum.
Hun avsluttet med å vise til at vi har bøndene, arealene og viljen som kreves for å øke produksjonen av norsk frukt og grønt - når etterspørselen går opp og de nødvendige rammevilkårene kommer på plass.
– Vi inviterer og oppfordrer derfor næringskomiteen til å være med på å løfte norsk frukt og grønt framover.