Bakgrunnen for produksjonstilskudd
– Tilskudd er subsidier som kommer forbrukerne til gode, forklarer vikarierende organisasjonssjef i Gartnerhallen, Arve Gladheim.
– Tilskudd er subsidier som kommer forbrukerne til gode, forklarer vikarierende organisasjonssjef i Gartnerhallen, Arve Gladheim.
Produksjonstilskudd er en økonomisk støtteordning fra staten.
Frukt- og grøntprodusenter er selvstendig næringsdrivende.
Inntektene deres påvirkes av mange faktorer.
Produsentene opplever årlige svingninger i blant annet avlinger og markedsforhold, som kan gjøre produksjonen uforutsigbar.
Tilskuddene er innført for å sikre et aktivt og bærekraftig jordbruk i hele landet.
Hovedmålet er å utjevne forskjeller, både geografisk og mellom ulike produksjoner.
– For eksempel er det vanskeligere produksjonsforhold i enkelte distrikter, og her spiller tilskuddene en viktig rolle for å sikre fortsatt drift, poengterer Gladheim.
– Grøntsektoren henter ca. 90 prosent av inntektene fra markedet og ca. 10 prosent fra tilskudd, forklarer Gladheim.
Sammenlignet med andre landbrukssektorer mottar grøntprodusenter en lavere andel av de statlige midlene.
Likevel er produksjonstilskudd avgjørende for at norske frukt- og grøntprodusenter skal konkurrere med importerte varer.
Uten denne støtten ville prisene på norske råvarer vært høyere.
Det finnes to hovedtyper av produksjonstilskudd for grøntprodusenter.
Areal- og kulturlandskapstilskudd gis basert på hvor mange dekar en produsent driver. Formålet er å støtte aktiv drift av jorda og bevare kulturlandskapet.
Distriktstilskudd skal utjevne forskjeller mellom ulike geografiske områder. Tilskuddet beregnes ut fra produsert mengde (kilo).
– På frukt er distriktstilskuddet med på å utjevne forskjeller mellom Østlandet og Vestlandet, sier Gladheim.
Størrelsen på produksjonstilskuddet avhenger av flere faktorer, blant annet hvilke kulturer som dyrkes, produksjonsvolum og geografisk plassering.
Kulturene innen grøntnæringen har svært ulike driftsmodeller og behov.
For eksempel har produsenter av poteter, gulrøtter og løk ofte store arealer i drift, som gir høye arealtilskudd.
Fruktprodusenter mottar større summer fordi produksjonen er arealkrevende, og tilskuddene baseres både på areal og mengde.
Jordbærprodusenter og enkelte friland grønnsakskulturer driver ofte mer intensivt, på mindre arealer, har store kapitalbindinger og får tilskudd for å kompensere for korte sesonger.
En av hovedgrunnene til at noen produsenter får store engangsutbetalinger, er at det er store enheter, mye areal og flere kulturer.
Grøntnæringa er en intensiv næring som produserer mye på lite areal.
Til tross for at kun 2,3 % av det norske jordbruksarealet brukes til grøntproduksjon, står sektoren for hele 19 % av verdiskapingen i jordbruket.
I tillegg til å støtte produsentene, har tilskuddene en viktig funksjon i å opprettholde beredskap og norsk matproduksjon.
Støtteordninger sikrer at det finnes et aktivt landbruk over hele landet, noe som er avgjørende for selvforsyning og matsikkerhet.
– Tilskudd for produsenter er ikke unikt for Norge. De fleste land har lignende støtteordninger for å holde matproduksjonen oppe, sier Gladheim.
Produksjonstilskudd er med på å opprettholde en sterk og konkurransedyktig grøntsektor i Norge.
Tilskuddene sikrer økonomisk stabilitet, utjevner geografiske forskjeller og gir norske forbrukere tilgang til norske råvarer til en overkommelig pris.
– Det er vedtatt i et stort flertall på Stortinget at det skal være landbruk i hele landet, og tilskuddene er til for å få til dette, avslutter Gladheim.