Samlet for å løfte norsk jordbær
Hvilke jordbærsorter skal vi satse på i fremtiden? Hvordan kan vi skape større etterspørsel etter norske jordbær? Og hvordan sikrer vi lønnsomhet for hele verdikjeden i årene som kommer?
Hvilke jordbærsorter skal vi satse på i fremtiden? Hvordan kan vi skape større etterspørsel etter norske jordbær? Og hvordan sikrer vi lønnsomhet for hele verdikjeden i årene som kommer?
Dette var noen av spørsmålene som samlet produsenter, kunder, forskere og rådgivere til samlingen «Jordbær 2.0», i regi av Dyrk Norsk.
Gjennom Dyrk Norsk jobber Gartnerhallen og BAMA målrettet for å utvikle neste generasjon norske jordbær.
– Vi skal ikke bare dyrke bæra, vi skal også dyrke markedet. Skal norsk jordbær lykkes i fremtiden, må vi forstå både hva forbrukeren ønsker og hva som skaper lønnsomhet for produsentene, sier daglig leder i Dyrk Norsk, Malin Valdal Corneliussen.
Arbeidet med jordbær i Dyrk Norsk handler om langt mer enn å finne nye sorter. Det handler også om å forstå hva som skaper verdi for forbrukerne og styrker konkurransekraften til norsk jordbær.
Nærmere 2 000 personer har bidratt i arbeidet gjennom forbrukerundersøkelser, smakstester og innsiktsarbeid. Samtidig testes nye sorter ute hos produsentene.
– Vi kombinerer kundeinnsikt med kunnskap om hva som gir robuste sorter, høy kvalitet og lønnsom produksjon. Slik bygger vi et bedre grunnlag for å ta riktige valg for fremtiden, forteller forsknings- og utviklingssjef i Gartnerhallen, Mari Myhrene.
Arbeidet viser blant annet at norske forbrukere setter stor pris på norsk jordbær, og at smak, ferskhet og norsk opprinnelse er blant de viktigste kvalitetene.
– Norske jordbær har en unik posisjon hos forbrukerne. Nå handler det om å bygge videre på denne styrken og omsette den til vekst for hele verdikjeden, sier Corneliussen.
Mens innsiktsarbeidet gir svar på hva markedet ønsker, er det feltvertene som skaffer kunnskapen om hva som faktisk fungerer i praksis.
Rundt 30 lovende jordbærsorter testes nå ute hos Gartnerhallens feltverter over hele landet.
Under reelle dyrkingsforhold vurderes sortene blant annet på smak, avling, kvalitet, holdbarhet, plantehelse og dyrkingsegenskaper.
Å være feltvert handler om mer enn å stille areal til disposisjon. Feltvertene er blant de første som får erfaring med morgendagens sorter, og de spiller en avgjørende rolle i arbeidet. Per Andre Dyste er en av de fire dyktige feltvertene vi har på norsk jordbær.
Les om Per Andre Dyste og arbeidet som feltvert
– Feltvertene våre er helt sentrale for at vi skal lykkes. Kunnskapen de bygger opp gjennom sesongen, og erfaringene de deler med resten av organisasjonen, gir oss innsikt vi ikke kan lese oss til. De er med på å forme hvilke jordbær Norge skal dyrke i fremtiden, sier Myhrene.
Resultatene fra forsøkene blir en viktig del av beslutningsgrunnlaget når fremtidens sorter skal velges ut. På den måten bidrar feltvertene direkte til å sikre en sterk, bærekraftig og lønnsom norsk jordbærproduksjon i årene som kommer.
Under kulturgruppesamlingen for jordbær på Grønt 2026, Gartnerhallens årskonferanse 4. desember, vil de første anbefalingene for fremtidens jordbærsorter bli presentert.
– Dette er resultatet av et unikt lagarbeid mellom produsenter, feltverter, kunder og fagmiljøer. Feltvertene våre er med på å forme hvilke jordbær som skal dyrkes i Norge i fremtiden, og det er vi utrolig stolte av, avslutter Corneliussen.
Les mer om Gartnerhallens årskonferanse GRØNT 2026