På Toten er framtidens norske jordbær kanskje allerede på vei opp av bakken. Gjennom samarbeid mellom produsenter, marked og fagmiljøer testes nye sorter som skal sikre smaken, kvaliteten og den sterke posisjonen norske jordbær har hos forbrukerne.
Da Malin Valdal Corneliussen i Dyrk Norsk besøkte jordbærprodusent Per Andre Dyste, sto smak, dyrkingsegenskaper og framtidens norske jordbærproduksjon på agendaen. Før et nytt jordbær kan finne veien til butikkhyllene, må det fungere i norsk produksjon. Derfor er produsentenes erfaringer helt avgjørende.
Hos Toten Bær og Grønt driver Per Andre Dyste produksjon sammen med broren Henry og faren John Olav.
– Bær og grønnsaker står på produksjonsplanen vår, men hovedproduksjonen er jordbær på friland, forteller Per Andre.
Og nettopp her, mellom radene med jordbærplanter på Toten, foregår også en liten del av utviklingsarbeidet som skal bidra til å finne ut hvilke sorter norske jordbærprodusenter kan satse på i framtiden.
Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media
Som feltvert for Dyrk Norsk er Per Andre en av de som tester hvordan nye jordbærsorter faktisk presterer under norske forhold.
– Vi ser blant annet på avling, smak, vekst i planten og overvintring. Det er mange egenskaper som må fungere for at en sort skal passe inn i norsk produksjon, forteller Per Andre.
Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media
Dyrk Norsk er et innovasjonsselskap og en samarbeidsplattform mellom Gartnerhallen og BAMA, etablert for å bidra til å utvikle neste generasjon norsk frukt og grønt. Jordbær er den første kulturen selskapet har prioritert.
Daglig leder Malin Valdal Corneliussen forteller at arbeidet starter lenge før nye planter kommer i jorda.
– Vi starter med markedets behov. Deretter ser vi etter sorter som kan møte disse behovene, og hvordan vi best kan ta dem videre ut til forbrukerne, sier Malin.
Når nye sorter skal vurderes, er produsentenes kompetanse avgjørende. Ingen kjenner samspillet mellom klima, jord, sort og dyrking bedre enn dem som står i produksjonen hver dag.
– Det er helt avgjørende for oss å ha produsentene med i produktutviklingsarbeidet. Vi kan ha en hypotese om en sort på forhånd, men det er Per Andre og de andre feltvertene som ser hvordan den faktisk fungerer i praksis, sier Malin.
Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media
Norge byr på store variasjoner i klima og dyrkingsforhold. Derfor er det ikke tilstrekkelig å teste en lovende jordbærsort kun på ett sted.
Gjennom Dyrk Norsk testes sorter hos flere feltverter under forskjellige klimatiske forhold, blant annet i innlandsklima som på Toten og i kyststrøk i Vestfold. Det gir mulighet til å sammenligne hvordan de samme sortene utvikler seg under ulike forhold.
Det mener Per Andre er viktig.
– Vi har noen sorter som egner seg godt på Toten, mens det rundt Oslofjorden kan være andre sorter de lykkes bedre med. Vi opplever store klimaforskjeller, så vi må teste sortene i flere områder, sier han.
Samtidig bidrar arbeidet til å bygge kunnskap på tvers av verdikjeden. Produsenter, rådgivere, forskningsmiljøer og markedet samler erfaringer som gir et stadig bedre beslutningsgrunnlag.
– For å få solgt varene våre er vi nødt til å koble jobben vår på det forbrukerne vil ha. Gjennom Dyrk Norsk får vi systematisert innsikten og forankret den hele veien, sier han.
Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media
Når det snakkes om framtidens norske jordbær, kommer samtalen raskt inn på én ting: smaken. For selv om avling, plantehelse og dyrkingsegenskaper er viktige, er det smaken som har gjort norske jordbær til en sommerfavoritt for mange.
Både Per Andre og Malin trekker frem de norske dyrkingsforholdene som en del av forklaringen.
De lyse sommernettene og kjøligere temperaturene gir gode forhold for smakfulle bær. Men naturen gjør ikke jobben alene. Sort, dyrkningskompetanse og ikke minst tidspunktet bærene høstes på, har også stor betydning.
– Det aller viktigste er modningstidspunktet. Vi har høstet erfaringer gjennom mange år som gjør at vi greier å høste bæret når det smaker aller best, sier Per Andre.
Ferskheten er et annet viktig konkurransefortrinn.
Hos Toten Bær og Grønt starter arbeidsdagen tidlig i høysesongen. Rundt 70 personer kan plukke fra seks om morgenen, med mål om å levere dagsferske bær til butikkene innen klokken tolv.
– Vi tar den røde bæra. Da får vi den aller beste smaken, sier Per Andre.
Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media
Norsk jordbærproduksjon har utviklet seg mye. Nye dyrkingsteknikker og nye sorter har gjort det mulig å starte sesongen tidligere og fortsette lenger utover høsten. Hos Per Andre er sesongen nå opptil halvannen måned lengre enn det som tidligere var vanlig.
Utviklingen kommer samtidig som både marked, klima og teknologi endrer seg.
Det gjør det nødvendig å arbeide systematisk med hvilke sorter norske produsenter skal satse på framover.
– Klima endrer seg, forbrukerne endrer seg og teknologien endrer seg. Derfor må vi jobbe systematisk og basere oss på innsikt for å finne fram til de aller beste sortene som fungerer for oss her i Norge, sier Malin.
For produsentene handler det samtidig om å få være med helt fra starten.
– Det kan bli utfordrende for en produsent å få beskjed om å produsere noe man vet ikke fungerer i praksis. Derfor er det viktig at produsentene er med fra start og har et ord med i laget, sier Per Andre.
Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media
Samarbeid går igjen når Per Andre snakker om utviklingen av norsk jordbærproduksjon.
Som regional kulturansvarlig produsent( RKP), er Per Andre et bindeledd mellom jordbærprodusenter i regionen og Gartnerhallen.
Han trekker også fram produsentmiljøet som en av næringens største styrker.
– Produsentmiljøet i norsk bærproduksjon er veldig godt. Vi er lite hemmelighetsfulle, og de fleste er nysgjerrige og engasjerte i faget og ønsker å dele erfaringer, forteller han.
Denne delingskulturen er også viktig når nye sorter skal testes. Jo mer erfaring som kan samles fra produsenter, rådgivere, forskningsmiljøer og markedet, desto bedre blir grunnlaget for å ta gode valg.
For Per Andre handler utviklingsarbeidet om å ta vare på det som gjør norske jordbær spesielle.
– Det aller viktigste er at vi greier å bevare den merkevaren norsk jordbær har. Da er smak det aller viktigste etter mitt syn, sier han.
På Toten er arbeidet allerede godt i gang. Nye sorter testes, erfaringer deles og kunnskap bygges. Slik utvikles framtidens norske jordbær, med produsentene helt sentralt i arbeidet.
Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media
