Bak mange av produktene vi møter i butikkhyllene hver eneste dag, står en stor og viktig gruppe Gartnerhallen-produsenter som leverer til industrien. Dette er produsentene som bygger matberedskap, redusert matsvinn og skaper verdier i hele landet – samtidig som de sørger for at norske grønnsaker og poteter kan nytes hele året.
– Vi som leverer til industrien er faktisk løsningen på flere av utfordringene samfunnet står overfor, sier Ane Hjetland Holt.
Siden 2024 har hun vært leder for Gartnerhallens industriprodusenter i GH Industri. Ved siden av vervet er hun både lege og bonde. Sammen med ektemannen Edvart Freberg og hans brødre driver hun Brødrene Freberg DA i Vestfold. Der dyrkes blant annet grønnsaker til frysing, såkorn, asparges, epler og peoner på rundt 6 000 mål.
– Jeg ønsket å ta på meg ledervervet for å løfte fram de dyktige produsentene som dyrker til industrien. Samtidig ønsker jeg å jobbe for at produsentene skal få bedre betalt for produktene sine, og at norske forbrukere skal ha tilgang til norske grønnsaker hele året, sier Holt.
Holt mener industriproduksjonen fortjener langt mer oppmerksomhet enn den får i dag.
– Gapet mellom konsum og industri har blitt for stort. Produktene våre har fått en ufortjent lav status, selv om de bidrar til å løse flere viktige samfunnsutfordringer.
Vi bidrar til økt selvforsyning, redusert matsvinn og gjør det enklere for folk å spise mer grønt i en travel hverdag.
Hun beskriver dagens industriproduksjon som svært spesialisert og profesjonalisert. Når en produsent inngår kontrakt med en fabrikk, stilles det detaljerte krav til kvalitet, leveringstid og råvareegenskaper.
– For at fabrikkene skal kunne jobbe effektivt og med minst mulig svinn, må alt være nøye planlagt. Dyrkingen er tett koblet til produksjonslinjene på fabrikkene, og i de mest hektiske periodene går produksjonen døgnet rundt. Det krever stor kompetanse og høy presisjon hos produsentene.
Et av områdene Holt brenner mest for, er å øke forståelsen for betydningen av industriprodukter i norsk matforsyning.
– Vi som leverer til industrien er på mange måter grøntproduksjonens stabbur. Produktene våre kan lagres lenge og bidrar til at norske råvarer er tilgjengelige langt utover høstesesongen.
Visste du at næringsinnholdet i fryst er like bra som ferskt?
Hun peker på at fryste og konserverte grønnsaker ofte blir undervurdert.
– Mange tror at ferskt alltid er best, men fryste grønnsaker har vel så godt næringsinnhold som ferske varer. Kort tid fra innhøsting til nedfrysing gjør at næringsstoffene bevares svært godt. Derfor kan man velge fryste produkter med god samvittighet dersom man ønsker et sunt kosthold.
Les også: Fersk vs fryst
Som lege er hun også opptatt av sammenhengen mellom matproduksjon og folkehelse.
– Skal vi lykkes med å få folk til å spise mer grønt, må vi også tilby løsninger som fungerer i hverdagen. Vi i industrien kan tilby grønnsaker og poteter som er raske å tilberede, samtidig som de holder et høyt næringsinnhold.
Industriproduksjonen spiller også en viktig rolle i arbeidet med å redusere matsvinn. Gjennom strenge kvalitetskrav og effektiv foredling utnyttes råvarene godt.
– Produktene fryses, hermetiseres eller foredles kort tid etter innhøsting. Det gir lite svinn under transport, i butikk og hjemme hos forbrukeren. Fryste grønnsaker kan lagres i flere år, og det er lett å ta frem kun det du trenger fra fryseren.
Holt trekker også fram betydningen industriproduksjonen har for norsk beredskap.
– Over halvparten av all potetproduksjon i Norge går til industrien. Det er et betydelig volum som er viktig å opprettholde. Kunnskapen hos produsentene og kapasiteten i fabrikkene er verdifulle ressurser dersom vi skulle stå overfor en krise. Det gir trygghet å vite at vi har denne produksjonen i Norge, poengterer hun.
Når Holt blir spurt om når hun kjenner mest stolthet på vegne av produsentene i GH Industri, kommer svaret raskt:
– Det er hver eneste dag.
Hun beskriver en næring som stadig må tilpasse seg nye krav og rammevilkår.
– Produsentene håndterer nye miljøkrav, mer dokumentasjon, færre plantevernmidler, økte kostnader og stort ansvar for både ansatte og produksjon. Samtidig står mange alene med en betydelig risiko. Det er utrolig imponerende å se hvor omstillingsdyktige og profesjonelle Gartnerhallens industriprodusenter er.
Hun har også stor respekt for den mentale belastningen som følger med å være produsent.
– En sesong kan påvirkes av forhold man ikke kan kontrollere, som vær eller skadedyrangrep. Likevel møter produsentene opp hver dag og gjør jobben som trengs. Det står det enorm respekt av.
For Holt er eierskapet i Gartnerhallen en viktig del av hverdagen som produsent.
– Gartnerhallen gir trygghet, fellesskap og tilgang på oppdatert kunnskap. Det betyr mye å vite at noen følger med på regelverk, krav og utviklingen i næringen. Da føler man seg mindre alene. Hun trekker samtidig fram samvirket som en avgjørende styrke for norske grøntprodusenter.
– Det at vi står sammen, er kanskje den viktigste styrken vi har. Gjennom samarbeid kan vi produsere mer på like vilkår og jobbe for riktigere priser. Samtidig får vi en sterk stemme i næringspolitikken og mulighet til å påvirke utviklingen av vår egen næring.
Til tross for de utfordringene industrien står overfor, er Holt optimistisk.
– Jeg har stor tro på framtiden. Folk får neppe mer tid til å lage mat fra bunnen av, og derfor tror jeg behovet for gode, raske og sunne produkter vil øke. Hvis vi lykkes med å fortelle forbrukerne hvor gode produktene våre faktisk er, kan man se betydelig vekstpotensial, sier hun.
Avslutningsvis vil Ane rett en stor takk til alle Gartnerhallens industriprodusenter.
– De imponerer meg hver dag. De driver profesjonelle virksomheter med et enormt ansvar for både planter, ansatte og verdiskaping. Mange står alene med oppgaver som i andre virksomheter ville vært fordelt på flere avdelinger. Innsatsen de legger ned for hele laget og for norsk matproduksjon er rett og slett rått!
Foto/video: Differ Media, Aurora Hannisdal
