Ved Norges solkyst i Tjølling i Vestfold, møtes fortid og fremtid på gården Huseby. Gartnerhallen-produsent Karine Huseby har blikket rettet framover, med mål om å bidra til en mer bærekraftig grøntproduksjon.
I den fruktbare jorda rundt gården har det blitt produsert mat helt tilbake til vikingtiden. Den gang var Huseby trolig hovedgård i høvdingdømmet i området.
Nå er det Karine Huseby og Per Nikolai Haukeland som holder stafettpinnen. I dag rommer tunet både en nyere driftsbygning med solceller på taket, eget gårdsutsalg og ikke minst: 200.000 planter til oppal i veksthuset. Snart skal de finne veien til jord og deretter bord, som årets første norske kål i butikkene.
– Det gode klimaet og den gode jorda er det største konkurransefortrinnet vårt. Det er jorda som legger premissene for hva vi skal dyrke, og derfor er det naturlig for oss å drive med tidliggrønnsaker, forklarer Karine.
Generasjonsperspektivet blir unektelig sterkt når historien er så tilstedeværende som den er i landskapet rundt Huseby.
– Det betyr selvsagt noe at man driver gården og innoverer i fotspor som er gått opp av familien tidligere. At folk har bodd, levd og dyrket mat her siden vikingtida bekrefter at vi har et utrolig godt vekstpotensial i jorda vår. Akkurat nå er det vi som forvalter den jorda, fra forrige generasjon til neste generasjon, sier Karine.
Samtidig er Karines blikk først og fremst rettet framover, når hun beskriver egne tanker om gården, drifta og bærekraftig grøntproduksjon.
– Grøntsektoren er en framtidssektor. Vi produserer noe vi kan produsere mer av, spise mer av og der selve produksjonen er basert på grønne vekster. Det er veldig bærekraftig i seg selv, sier hun.
12 år har gått siden Karine og Per Nikolai tok valget om å satse som grøntprodusenter, og forlot hovedstaden til fordel for Huseby.
– Foreldrene mine har alltid vært opptatt av at vi skulle følge interessene våre, og det var aldri noe press om å overta. Men vi har fått lov til å være med i arbeidet gjennom oppveksten, og det har gjort at jeg føler nærhet til grønnsaksproduksjonen. Jeg elsker jo grønnsaker, det er det beste jeg vet å holde på med, sier Karine engasjert.
Forrige generasjon har også gitt gode råd på veien.
– Ett av mange råd fra faren min er å ha litt is i magen. Det er viktig å kunne kunne ta et skritt tilbake, se etter løsninger og være i bevegelse og utvikling. Vi jobber med levende materiale og ute på friland, og hvert år er forskjellig. Da må man kunne følge med på det som skjer, og ha litt is i magen iblant, smiler Karine.
Karine har også engasjert seg utenfor gården, som tillitsvalgt i Bondelaget og på regionnivå i Gartnerhallen. Eierskapet og engasjement for produsentsamvirket Gartnerhallen har lange tradisjoner på Huseby.
– Besteforeldrene mine var med når Gartnerhallen ble stiftet. De så en verdi i det å stå sammen, som både faren min og jeg også har støttet opp om, sier Karine.
Hun trekker frem betydningen av å ha en produksjonsplan som gir markedsadgang og sikrer en produksjon i tråd med det markedet etterspør, og felles styrke mot importkonkurransen som viktige fordeler ved å være med i Gartnerhallen.
– I tillegg handler det om å stå sammen. Alene står man veldig utsatt til, men sammen kan vi klare å løfte veldig mye. Sammen er vi sterkere, sier Karine.
En oppvekst tett på naturen og gårdsdrifta har også bidratt til at bærekraftig matproduksjon er en av Karines store hjertesaker.
– Når du driver en gård og driver med jordbruk i en familietradisjon, er det viktig å kunne overlevere gården i bedre forfatning til neste generasjon. For oss innebærer det å drive mest mulig på naturens premisser, forklarer Karine.
Med dette utgangspunktet er hun opptatt av at vi må forstå de tre dimensjonene; økonomisk, sosial og økologisk bærekraft, i en riktig balanse.
– Det er naturen, og dermed den økologiske bærekraften, som må legge premissene for sosial og økonomisk bærekraft. Vi må forstå at kloden vår er et lukket system, og at det er naturen som både gir mulighetene og legger rammene for vekst, sier hun engasjert.
Karine og Per har selv tatt flere grep for å optimalisere drifta i en mer bærekraftig retning.
– Vi har blant annet tatt et bevisst valg om å drive jord som ligger så nærme gården som mulig. Vi har solkraft som gjør at vi er selvforsynte med strøm om sommeren, vi faser ut oljefyring i veksthuset, håndterer ugras manuelt og har stort fokus på vekstskifte og å holde jorda i god hevd, forklarer Karine.
Hun mener at vi framover må tenke nytt og annerledes, og bygge kunnskap om matproduksjon på naturens premisser.
– Vi må forstå hva fotosyntesen og planteveksten gjør og betyr for jorda, og for den karbonbindingen som skjer der. Matproduksjon er avhengig av et samspill mellom sol, jord, planter og bonden. Jordens biologi er på mange måter motoren i det vi driver med. Med mer kunnskap kan vi forstå dette samspillet på nytt og legge opp til et mer optimalt produksjonssystem. Det vil bety veldig mye for hvor vi er i framtida, sier Karine.
I oppkjøringen til en ny vekstsesong er det lange dager og mange oppgaver i vente for grøntprodusenter som Karine og Per Nikolai. Fra februar og gjennom sommeren sår, planter og høster de kontinuerlig, for å kunne tilby kål gjennom sesongen. Vær, vekstforhold og marked innebærer stor spenning.
– Vi synes det er et godt liv. Å kunne leve av den jorda vi forvalter for kommende generasjoner. Det gir muligheter, og en følelse av at du spiller en rolle. Det er meningsfylt. Selv om det å produsere grønnsaker er sesongbasert og til tider utfordrende, har jeg stor tro på at det lar seg gjøre også i framtida, og på enda mer bærekraftige premisser enn i dag, sier Karine.
På Huseby skal 200.000 kålplanter snart finne veien ut til den fruktbare jorda. I veksthuset står de irrgrønne plantene som tydelige symboler på håpet og forventningene som knytter seg til en ny sesong, og til framtida.
– Vi må fokusere på de naturlige kretsløpene, fotosyntesen, og håpe og tro at den oppvoksende generasjonen kan klare å løfte dette fokuset videre i framtida. Vi som driver i dag må bruke den gode kunnskapen og midlene vi har på noe annet enn en vekst som løsrevet fra naturens premisser, for kortsiktig vinnings skyld. Jeg håper på en vekst basert på naturens egne kretsløp, hvor vi klarer å produsere mer mat på premisser som er gode mot oss selv og mot jorda. Det er mitt håp og min drøm for framtida, sier Karine.
Foto/video: Differ Media, Jørgen Nordby