Simen Myhrene
Skaper framtidas jordbærproduksjon
Daglig leder i Ekeberg Myhrene AS, Simen A. Myhrene, er ikke bare tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi i jordbærproduksjonen. Han er også med på å skape den.
Daglig leder i Ekeberg Myhrene AS, Simen A. Myhrene, er ikke bare tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi i jordbærproduksjonen. Han er også med på å skape den.
Forestill deg at du setter deg i bilen utenfor Gartnerhallens kontor på Kalbakken i Oslo og kjører E18 via Sandvika, over Liertoppen og videre ut til Sylling. Forestill deg deretter at det vokser jordbær langs hele den 56 kilometer lange strekningen …
Da får du også et bilde av omfanget på jordbærproduksjonen hos Ekeberg Myhrene AS.
Selskapet, som Simen driver sammen med kompanjong Bjørn Ekeberg, dyrker 500 tonn saftige og smakfulle norske jordbær i året. Hele produksjonen er samlet under tak, i 110 mål med tunneler. Her vokser bærene i renner som totalt strekker seg over 74 kilometer, i en høyteknologisk og framtidsrettet produksjon, der folk og roboter jobber side om side.
– Jeg er vokst opp på gård, er utdannet sivilingeniør og faren min er oppfinner. Sånn sett kan man vel si at jeg har teknologiinteressen både gjennom utdanning og i blodet, ler Simen.
Simen og kona Turid overtok familiegården i 2005, hvor de i tillegg til jordbær produserer korn. De er også involvert i flere andre jordbær relaterte selskaper. Dette er Moleda AS, Myhrene AS, Tracker AS, Fosser bær AS og Kortnes gartneri AS.
Valget om å bli grøntprodusent falt seg naturlig.
– Jeg hadde lyst, og foreldrene mine var åpne om mulighetene og hadde en positiv holdning. Det har nok vært en fordel at jeg har fått lov til å være med gjennom oppveksten og se hva det dreier seg om, sier han.
På de 20 årene som har gått siden den gang har de jevnt og trutt utviklet og fornyet jordbærproduksjonen fram til det det er i dag. Bærene dyrkes i et såkalt tabletop-system, løftet opp fra bakken.
– Dette er en stor fordel med tanke på robotisering, fordi robotene lett kan bevege seg mellom radene. Vi har også sett fordelene i forbindelse med koronapandemien og knapphet på arbeidskraft, fordi det er lettere å plukke bær i denne arbeidshøyden, forklarer Simen.
Produksjonsmetoden innebærer også at det er lettere å kontrollere temperatur, vanning og gjødsling, og den gir lavere høstekostnader og økte avlinger.
Robotene er på full fart inn i jordbruket, og også her var Simen tidlig ute. Allerede i 2016 kom roboten Thorvald til gårds, for å gjøre forsøk på å fjerne soppsykdommen meldugg gjennom UV-belysning av plantene.
Ekeberg Myhrene AS har vært med å utvikle roboten Thorvald. De kan lyse UV-C lys på plantene. Dette reduserer behovet for kjemisk plantevern betydelig.
Kombinasjonen av Thorvald, tunnel og table-top gjør at nesten all skadedyrbekjempelse hos Ekeberg og Myhrene nå er biologisk, uten bruk av kjemiske plantevernmidler.
Robotene, som er utviklet av Saga Robotics, kan forflytte seg langs jordbærrennene døgnet rundt mens de utfører sine oppgaver.
I tillegg til selve produksjonen er Simen også daglig leder i Myhrene AS, som selger tunneler og dyrkingssystemer til frukt og bær. Han har også stiftet foretaket Moleda AS som produserer systemer for dampingdesinfeksjon av planter.
– Vi startet med damping allerede i 1997. Siden den gang har det skjedd mye på miljøfronten. Tilgangen på plantevernmidler har blitt redusert, og vanlige soppsykdommer har utviklet resistens mot mange av de tilgjengelige midlene, forklarer Simen.
I 2015 trappet de derfor opp utviklingen av Plantsauna, i tett samarbeid med blant andre NIBIO og University of Florida. De siste årene har de gjennomført omfattende forsøk for å finne toleransegrenser hos både jordbærplanter og sopp, og mange andre planteslag. Målet er å drepe soppen, nematoder, insekter og samtidig sikre en frisk og sterk plante.
Forsøkene har gitt resultater, og i dag produseres anleggene i Nederland. Moleda har i dag mange ansatte og selger Plantsaunateknologi til alle de store bærprodusentene i verden. De største i Mellom-Europa og i California. Men også i Afrika, New-Zeeland, Kanada, Mexico og Kina.
– Etterspørselen er stor, behandlingen er effektiv og vi ser gode resultater.Det er veldig moro at vi har sånne muligheter. Jeg har alltid reist til Nederland, Belgia og England for å lære, og har blitt imponert og inspirert der. Nå er det snudd på hodet - de kommer til oss for å kjøpe vår teknologi, sier Simen engasjert.
Sammen med grøntkollegaene Anders Hørthe, Fredrik Trolsrud og Ole Kind, har Simen også vært involvert i utviklingen av det digitale verktøyet Tracker.
Tracker er et system som måler og samler inn data tilknyttet ulike innsatsfaktorer, og består av ulike moduler for blant annet arbeidstidsregistering, dokumentasjon og høsting med strekkode. Datafangsten gjør det dermed mulig å analysere og optimalisere flere prosesser i drifta. Ved å samle informasjon med planta som utgangspunkt (Plant-ID) gir har man et unikt verktøy for å dokumentere produksjonene, drive analyse og prognosere avlinger.
Roboten Thorvald er selvsagt også involvert, og rapporterer direkte til Tracker.
– Gjennom dette åpner det seg så mange muligheter, og det er bare fantasien som setter grensene. Thorvald kan telle antallet blomster og bær, og sammen med blant annet værdata, plukkedata, blomstringsdata osv. skal vi da kunne få gode prognoser på hvordan avlingen vil bli, sier Simen.
Innsikten som er samlet gjennom totalt 30 år i jordbærmiljøet nasjonalt og internasjonalt, er en viktig inspirasjonskilde til utviklingsarbeidet for Simen. Erfaringen har også gitt et viktig innblikk i årsakene til at norske jordbær møter sterk konkurranse fra importbær.
– Det er lett å bli imponert over størrelsen og profesjonaliteten i europeisk jordbærproduksjon. Samtidig, når man går litt i dybden, er det lett å se at det er flere faktorer enn størrelse som bidrar til å gjøre deres varer rimeligere og konkurransedyktige, forklarer han.
Han viser til blant annet lavere avgifter, lavere lønnsnivå, lavt skattetrykk og romslige tilskudds- og investeringsordninger gjennom EU-systemet.
– Produsentene i EU har en helt annen tilgang til kapital og teknologi, som gjør at de blir mer konkurransedyktige. Mange av disse subsidiene går ikke over jordbruksbudsjettet i EU, men miljø- eller teknologibudsjettene. Det er et tankesett som også norske politikere burde se til, for å bygge en norsk satsing på teknologi og miljø som involverer jordbruket i større grad, sier Myhrene.
For grøntnæringa står klare til å ta ny teknologi i bruk, hvis virkemidlene legger til rette for det, mener Simen. Han viser til at næringen ligger langt framme i å bruke blant annet GPS-, høste- og pakketeknologi.
For å lykkes framover må teknologimiljøene bli inspirert til å se landbruket som en framtidsnæring.
– I vår produksjon ser man resultatene man kan skape i møtet mellom «gamere» som lette etter områder å bruke kompetansen og teknologien sin, og produsenter som ønsket å utvikle produksjonen. Når to så vidt forskjellige næringer møtes kan man utvikle mye bra, sier Simen.
Samarbeid har også stor betydning på produsentleddet i grøntsektoren, mener Myhrene. I likhet med forrige generasjon på gården, har han og Ekeberg Myhrene AS valgt å levere sine varer via Gartnerhallen.
– For oss har det ikke vært noen andre alternativer, og jeg har tro på at samvirke er en smart måte å organisere seg på. Det har også historien vist. Vi må stå sammen for å ha tyngde og kunne fungere som en motmakt, forklarer han.
Derfor er han også opptatt av å løfte den eierrollen som produsentene i et samvirkeselskap har, og hva rollen innebærer av både rettigheter og plikter.
– Det hjelper ikke å ha et stort engasjement, om man bare viser det på bakrommet. Som eiere i Gartnerhallen må hver enkelt av oss ta et ansvar for å engasjere oss. Det er vår evne til å stå sammen som er Gartnerhallen, sier Simen.
Til tross for norske jordbærprodusenter både bærer høy risiko og møter sterk konkurranse fra import, har Myhrene stor tro på framtida for norsk jordbærproduksjon.
– Vi har trendene med oss og den politiske vinden taler for mer norsk produksjon, selv om virkemidlene ikke henger helt med foreløpig. Jeg håper at vi kan bli flere norske jordbærprodusenter framover, slik at vi blir mindre sårbare, og slik at hver enkelt produsent i større grad kan betjene markedet lokalt med kortreiste bær, sier han.
For å lykkes må også næringen selv ta grep, for å utvikle og synliggjøre fortrinnene ved norsk produksjon og norske produkter.
– Drømmen ville vært et tydeligere skille i butikkhyllene, slik man skiller de ulike produktene på Vinmonopolet. Vi vet at forbrukerne har en sterk preferanse for norske jordbær, og denne preferansen må vi som næring jobbe sammen for å styrke. Det beste ved å være jordbærprodusent er jo at vi produserer en ettertraktet og god vare som folk vil ha, avslutter Simen.
Alle foto: Norsk Landbrukssamvirke / Aleksander Andersen