Flere sterke stemmer som ønsker økt produksjon av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter foreslår mottaksplikt. – Vi er glade for at flere vil øke norsk produksjon, men mottaksplikt er ikke veien å gå, mener seniorrådgiver i Gartnerhallen, Elisabeth Morthen.
Nordmenn spiser for lite frukt, bær og grønnsaker. Selv om nordmenn har økt inntaket fra 2,9 til 3,3 daglige porsjoner av frukt, bær og grønnsaker, er vi fremdeles langt unna målet på 8 daglige porsjoner.
En av løsningene som blir presentert av folk utenfor næringa er mottaksplikt.
Mottaksplikt betyr at samvirkebedriftene er pliktig til å ta imot varer fra produsentene, uavhengig om det er marked for varene eller ikke.
– Vi i Gartnerhallen ønsker alle løsninger som bidrar til at produsentene selger mer av varene sine velkommen, men mottaksplikt er ikke løsningen. Det hjelper ikke å ta imot varene, om ikke det er forbrukere som vil kjøpe varene i andre enden. Da vil produsentene uansett bli sittende igjen med regningen, forklarer Morthen.
Selv om mottaksplikt kan fungere for andre produkter i landbruket, ville det fungert dårlig i grøntsektoren, mener Morthen.
Hun viser til at grøntnæringen i all hovedsak leverer hyperferske produkter som må komme raskt fram til forbrukeren, og at mulighetene for lagring og foredling er begrenset.
– Vi har derfor valgt en modell med produksjonsplanlegging, som er måten vi sørger for markedsbalanse i grøntnæringa. Produsentene sikres adgang til markedet gjennom at Gartnerhallen har langsiktige leveringsavtaler med BAMA og industrikundene. Dette kombineres med årlige produksjonsplaner for hver enkelt produsent for hver enkelt kultur, sier Morthen.
Dette er en modell som har fungert godt for grøntnæringen i over 20 år.
– Produksjonsplanene utarbeides på bakgrunn av innhentede produksjonsønsker fra hver av produsentene, og de innmeldte markedsbehovene fra kundene våre. Dette sikrer at de samlede produksjonsvolumene er i tråd med behovene i markedet, sier seniorrådgiveren.
Seniorrådgiveren mener at det viktigste tiltaket for å øke produksjonen, er å øke etterspørselen.
– Vi nordmenn spiser bare 3 av de anbefalte 5 om dagen, og bare 1 av de 3 vi faktisk spiser er produsert i Norge. Kostholdsrådene øker anbefalingen fra 5 til 8 om dagen. Det trengs derfor et formidabelt løft for å sette handling bak ordene i kostholdsrådene, sier hun.
Alle gode krefter må løfte sammen:
– Vi må lykkes enda bedre gjennom arbeid i hele verdikjeden for å øke etterspørselen. I tillegg bør myndighetene følge opp nye kostholdsråd med å sikre at forbrukerne spiser mer norsk frukt og grønt. Jobben som gjøres i Grøntløftet er også et viktig tiltak, men for å virkelig løfte forbruket opp til det kostholdsrådene anbefaler trengs et større krafttak, der helsemyndighetene og aktørene hele verdikjeden for grønt setter seg sammen i førersetet, sier hun.
Et første, enkelt tiltak som det offentlige kan gjøre, er å prioritere norske grønt-varer i offentlig innkjøp. Å øke offentlig innkjøp av norsk frukt og grønt er et av tiltakene som ble pekt av grøntutvalget.
– Det offentlige står for betydelige kjøp av frukt, bær og grønnsaker til kantiner, institusjoner og skoler. Bare 5 prosent av det norske bønder produserer av frukt og grønt, målt i verdi, er kjøpt av det offentlige, sier Morthen.
Det er nå flere initiativer fra fylkeskommunene for å øke norskandelen i offentlige innkjøp. Agder fylkeskommune er en av de offentlige aktørene som har kommet lengst.
