Dette betyr jordbruksavtalen 2022 for deg som grøntprodusent
Mandag 16. mai kom faglagene i jordbruket og staten til enighet i årets jordbruksforhandlinger. Gartnerhallen har sett nærmere på hva avtalen innebærer for norske grøntprodusenter.
Mandag 16. mai kom faglagene i jordbruket og staten til enighet i årets jordbruksforhandlinger. Gartnerhallen har sett nærmere på hva avtalen innebærer for norske grøntprodusenter.
Regjeringen og faglagene i jordbruket inngikk denne uken avtale i årets jordbruksforhandlinger. Partene ble enige om en avtale som innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner.
Flere av tiltakene i avtalen er av midlertidig karakter, for å møte den ekstraordinære kostnadsveksten på sentrale innsatsfaktorer som drivstoff, strøm og gjødsel. Protokollen fra forhandlingene sier konkret at: "Av hensyn til næringens konkurransekraft legger partene til grunn at deler av prisøkninger og kostnadskompensasjon kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til mer normale nivåer. Det vil blant annet gjelde midlertidig omlegging av markedsordningen for korn, økning i øvre prisgrenser, målpriser og annen særskilt kompensasjon".
Les også: Dette betyr statens tilbud for deg som grøntprodusent
Faglagene omtaler årets jordbruksavtale som et første viktig sted i en snuoperasjon for landbruket, ved at avtalen innebærer full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og inntektsvekst.
Målprissystemet omfatter i dag poteter, epler og 10 ulike grønnsaksslag. Avtalen innebærer en økning i målprisene for frukt og grønnsaker på inntil 15 prosent, og en økning i målpris på potet med 90 øre per kilo. Dette er i tråd med kravet fra faglagene.
I dag er den øvre prisgrensen på grøntprodukter 12 prosent over gjeldende målpris. En midlertidig økning av øvre prisgrense er ikke spesifikt omtalt i protokollen fra forhandlingene. Det framgår imidlertid at "For saker som ikke er omtalt i protokollen, vises det til statens tilbud av 5. mai 2022". Gartnerhallen forutsetter derfor at en midlertidig økning av øvre prisgrense - til 20 prosent fra 1. juli 2022 til 30. juni 2023 - gjennomføres i tråd med statens tilbud. Gartnerhallen mener dette er et viktig grep for å sikre fleksibilitet til å ta ut høyere pris i markedet, når det er rom for det. Dette er spesielt viktig sett i lys av den urolige situasjonen på verdensmarkedet og den sterke kostnadsveksten.
Målprisendringene summeres til totalt 763 millioner kroner. I disse beregningene er det verdt å merke seg at volumene som oppgis er betydelig høyere enn de reelle volumene som omfattes av målprissystemet. Eksempelvis inkluderer potetvolumene også industripotet, til tross for at målpris kun gjelder for matpotet. Dette begrunnes med at man regner med at målprisøkning også slår ut for andre henvendelser.
Faglagene foreslo i sitt krav å legge en struktur i arealtilskuddet, gjerne omtalt som «trappetrinnsmodell». Totalt foreslo faglagene å øke arealtilskuddet til grønt med 109,5 millioner kroner.
Staten foreslo på sin side ingen struktur på tilskuddet, men videreføring av flat sats uavhengig av bruksstørrelse. Totalt foreslo de en økning i arealtilskuddet til poteter, frukt, bær og grønnsaker på 83,8 millioner kroner.
I avtalen endte man på en flat sats, men med reduserte satser sammenlignet med både tilbud og krav. Det betyr en total økning i arealtilskuddet til grønt på 45,1 millioner kroner.
Slik vil avtalens fordeling av arealtilskuddet slå ut for ulike bruksstørrelser:
Jordbruksavtalen legger opp til en økning i satsene for pristilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker i tråd med både faglagenes krav og statens tilbud. Økningen er lik i alle soner:
For en «gjennomsnittlig» agurkprodusent i sone 1-3, vil denne økningen utgjøre om lag 190.000 kroner. Tilsvarende vil økningen for en «gjennomsnittlig» tomatprodusent i sone 4-7 utgjøre cirka 140.000 kroner.
For distriktstilskudd på potetproduksjon i Nord-Norge innebærer avtalen en økning på 20 øre per kilo. Avtalen innebærer ingen utviding av dette tilskuddet til å også omfatte frilandsgrønnsaker i Nord-Norge.
Det innføres et ekstra distriktstilskudd for industribær, på 2,00 kr/kg i alle soner.
Avtalen inneholder 2,4 milliarder kroner til kompensasjon av ekstraordinære kostnader for 2022. Kompensasjonen i 2022 skal blant annet skje gjennom ekstrautbetalinger over distrikts- og arealtilskuddet.
Utbetalingen skal skje så raskt det lar seg gjøre etter Stortingets vedtak om årets jordbruksoppgjør. Utbetalingen skjer i september basert på søknadsrundene oktober 2021 og mars 2022. De som starter opp i 2022 får utbetaling i februar 2023.
Gartnerhallen foreslo i vårt innspill flere tiltak for å bygge konkurransekraft for den norske grøntnæringa på lengre sikt. Flere av disse grepene var imøtesett i kravet fra faglagene, men i mindre grad omtalt i statens tilbud.
Et sentralt forslag fra Gartnerhallen var å sette av en øremerket pott av IBU-midlene på 250 millioner kroner. Faglagene foreslo på sin side en øremerking av 150 millioner kroner til grøntnæringa.
Avtalen innebærer ingen øremerkede midler over IBU-ordningen. I de nasjonale føringene som partene er enige om at skal gjelde for forvaltningen av IBU-midler i 2023 finner vi blant annet at:
Avtalen omtaler ikke endringer i regelverket for ordningen. I dag omfattes blant annet ikke mobile enheter som roboter o.l. av IBU-midlene. Gartnerhallen har gjentatte ganger spilt inn at dette bør vurderes, for å gjøre produsentene i stand til å investere i teknologi for konkurransedyktig, klimavennlig og moderne planteproduksjon.
Faglagene foreslo, i tråd med innspill fra blant andre Gartnerhallen, å sette av 10 millioner kroner i 3 år til et prosjekt på bærekraft som konkurransefortrinn. Dette ble ikke imøtesett i statens tilbud.
Videre foreslo faglagene å sette av 7 millioner i 2023 til oppfølging av rapporten «Grøntsektoren mot 2035», gjennom Forum for Norsk Grønt. Staten viste på sin side til kravet, og foreslo at ordningen for nasjonale tilretteleggingsmidler styrkes med 6 millioner kroner, og at prosjekter som følger opp de anbefalte innsatsområdene i rapporten skal prioriteres i ordningen.
I avtalen er det klart at det skal avsettes 8 millioner kroner per år i 3 år til prosjektet «Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor». I tillegg skal prosjekter innenfor grøntsektorens verdikjede prioriteres i de Nasjonale tilretteleggingsmidlene.
Avtalen innebærer en økning i taket på tilskudd til vekstgruppene frukt, bær, poteter og grønnsaker til 1,5 millioner kroner. Det foreslås imidlertid ingen endring i antall vekstgrupper, slik Gartnerhallen har spilt inn.
Angående egen kompensasjonsordning for frostskader på frukttrær i 2021-sesongen sikrer avtalen en justering av forskriften for tilskudd til flerårige produksjoner, slik at det kan gis tilskudd ved følgeskader i mer enn 2 år. I tillegg vil fruktprodusenter som søker IBU-tilskudd til nyplanting som følge av frostskader vinteren 2020/2021 kunne få inntil 50 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket.
Faglagene i jordbruket foreslo en faglig gjennomgang av potetmarkedet og avrensordningen i sitt krav. Dette er ikke fulgt opp i tilbudet fra staten. Tilskudd til avrensordningen for potet økes med 3 millioner kroner, til totalt 44 millioner kroner.
Statens forhandlingsutvalg foreslo å øke tilskuddet til fellesanlegg for frukt med 2 millioner kroner, mot 4 millioner kroner i kravet fra faglagene. I avtalen endte man på en økning på 3,7 millioner kroner, til totalt 20,7 millioner kroner.
Forslaget fra jordbruket om å opprette tilsvarende tilskudd for øvrige deler av grøntsektoren ble ikke fulgt opp. Det er heller ikke forslaget om å sette ned en partssammensatt gruppe for å utrede produsenteide fellesanlegg sin betydning for eierskap på produsentleddet og desentralisert produksjon.