Dette betyr statens tilbud for deg som grøntprodusent

Gartnerhallens Logo

Av: Gunn Jorunn Sørum  Foto: Gartnerhallen
Sist oppdatert: 8. mai 2022

Torsdag 5. mai la staten fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Gartnerhallen har sett nærmere på hva tilbudet innebærer for norske grøntprodusenter.

Staten la denne uken fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Etter statens beregninger innebærer tilbudet en ramme på 10,15 milliarder kroner. Faglagene har imidlertid beregnet tilbudet til å utgjøre 8,9 milliarder.

I en pressemelding på regjeringen.no påpekes det at en del av tiltakene som ligger i tilbudet, er ekstraordinære og av midlertidig karakter, og vil ikke kunne videreføres i en normal situasjon.

Gartnerhallen har tidligere omtalt at budsjettnemndas framskrivinger viser en negativ inntektsutvikling for norske grøntprodusenter. Dette henger tett sammen med den ekstreme kostnadsveksten på viktige innsatsfaktorer som blant annet drivstoff, strøm og gjødsel.

Inntektsmuligheter og kostnadskompensasjon

Målpriser

Målprissystemet omfatter i dag poteter, epler og 10 ulike grønnsaksslag.

Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 12 prosent, og en økning i målpris på potet med 80 øre per kilo. Faglagene i jordbruket foreslo på sin side en økning på henholdsvis 15 prosent og 90 øre per kilo.

I dag er den øvre prisgrensen på grøntprodukter 12 prosent over gjeldende målpris. Statens forhandlingsutvalg foreslår en midlertidig økning av øvre prisgrense, til 20 prosent, for perioden 1. juli 2022 til 31. juni 2023, i tråd med kravet fra faglagene. Gartnerhallen mener dette er et viktig grep for å sikre fleksibilitet til å ta ut høyere pris i markedet, når det er rom for det. Dette er spesielt viktig sett i lys av den urolige situasjonen på verdensmarkedet og den sterke kostnadsveksten.

I beregningene knyttet til målpris i både statens tilbud og jordbrukets krav er det verdt å merke seg at volumene som oppgis er høyere enn de reelle volumene som omfattes av målprissystemet. Eksempelvis inkluderer potetvolumene også industripotet, til tross for at målpris kun gjelder for matpotet. Dette begrunnes med at man regner med at målprisøkning også slår ut for andre anvendelser.

Arealtilskudd

Faglagene foreslo i sitt krav å legge en struktur i arealtilskuddet, gjerne omtalt som «trappetrinnsmodell». Totalt foreslo faglagene å øke arealtilskuddet til grønt med 109,5 millioner kroner.

Staten foreslår på sin side ingen struktur på tilskuddet, men videreføring av flat sats uavhengig av bruksstørrelse. Totalt foreslår de en økning i arealtilskuddet til poteter, frukt, bær og grønnsaker på 83,8 millioner kroner. Det vises til at Hurdalsplattformen har en ambisjon om å innføre tak på tilskudd, men at den store kostnadsøkningen som jordbruket har hatt den senere tid, slår sterkest ut for større bruk. Statens tilbud støtter faglagenes krav om kostnadskompensasjon uten strukturprofil, og å opprette en partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede tak/struktur på tilskudd.

Slik vil henholdsvis faglagenes krav og statens tilbud kunne slå ut for ulike bruksstørrelser:

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Pris-/distriktstilskudd

Statens forhandlingsutvalg foreslår en økning i satsene for pristilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker i samsvar med faglagenes krav. Økningen er lik i alle soner:

  • Epler, pærer, plommer og kirsebær: 3,00 kr
  • Moreller: 3,00 kr
  • Pressfrukt: 1,50 kr
  • Bær: 3,00 kr
  • Tomat: 1,50 kr
  • Agurk: 1,50 kr
  • Salat: 0,50 kr

For en «gjennomsnittlig» agurkprodusent i sone 1-3, vil denne økningen utgjøre om lag 190.000 kroner. Tilsvarende vil økningen for en «gjennomsnittlig» tomatprodusent i sone 4-7 utgjøre cirka 140.000 kroner.

For distriktstilskudd på potetproduksjon i Nord-Norge tilbyr staten en økning på 20 øre per kilo, også dette i tråd med kravet fra jordbruket. Staten har imidlertid ikke etterkommet forslaget i kravet om å utvide dette tilskuddet til å også omfatte frilandsgrønnsaker i Nord-Norge.

Kostnadskompensasjon

Statens forhandlingsutvalg foreslår å kompensere inntektssvikten i 2022 på 2,4 mrd. kroner, og i tillegg gi en nivåheving. Dette gjøres gjennom målprisøkninger fra 1. juli og en tilleggsbevilgning over budsjettet på 1,8 mrd. kroner. Utbetalingen skal skje så raskt det lar seg gjøre etter Stortingets vedtak om oppgjøret.

Faglagene foreslo en egen ordning for kompensasjon av gjødselkostnader, med refusjon av gjødselkostnader etter faktura. Kompensasjonen skulle dekke differansen mellom betalt pris, og pris lagt til grunn i tilleggsforhandlingene høsten 2021. Staten skriver i sitt tilbud at en slik ordning vil gi uheldige insentiver, utfordringer i logistikk og være forvaltningsmessig krevende.

Investeringsmidler og langsiktige satsinger

Gartnerhallen foreslo i vårt innspill flere tiltak for å bygge konkurransekraft for den norske grøntnæringa på lengre sikt. Flere av disse grepene var imøtesett i kravet fra faglagene.

Et sentralt forslag var å sette av en øremerket pott av IBU-midlene på 250 millioner kroner. Faglagene foreslo på sin side en øremerking av 150 millioner kroner til grøntnæringa. Statens forhandlingsutvalg skriver i tilbudet at grøntsektoren skal prioritereres over investeringsvirkemidlene, men foreslår ingen øremerking. Det presiseres i tilbudet at det kan gis tilskudd til investerings-, kompetanse og produktutvikling til produsenter i grøntnæringen, og at nye produsenter bør prioriteres ved markedsvekst. Videre skal småskala produksjon av grønnsaker, frukt og bær være en del av målområdet.

Staten omtaler ikke endringer i regelverket for ordningen. I dag omfattes blant annet ikke mobile enheter som roboter o.l. av IBU-midlene. Gartnerhallen har gjentatte ganger spilt inn at dette bør vurderes, for å gjøre produsentene i stand til å investere i teknologi for konkurransedyktig, klimavennlig og moderne planteproduksjon.

Grønt-løft og bærekraft som konkurransefortrinn

Faglagene i jordbruket foreslo å sette av 7 millioner i 2023 til oppfølging av rapporten «Grøntsektoren mot 2035», gjennom Forum for Norsk Grønt. Staten viser til kravet, og foreslår at ordningen for nasjonale tilretteleggingsmidler styrkes med 6 millioner kroner, og at prosjekter som følger opp de anbefalte innsatsområdene i rapporten skal prioriteres i ordningen.

Videre forslo faglagene, i tråd med innspill fra blant andre Gartnerhallen, å sette av 10 millioner kroner i 3 år til et prosjekt på bærekraft som konkurransefortrinn. Dette er ikke imøtesett i statens tilbud.

Andre tiltak og ordninger

Avlingsskade/produksjonssvikt

Faglagene foreslo i kravet å justere satsene for produksjonssviktordningen, heve toppavgrensningen til 1,5 millioner kroner og etablere flere vekstgrupper. Også staten foreslår i sitt tilbud å øke taket for nevnte vekstgrupper til 1,5 millioner kroner. Det foreslås imidlertid ingen endring i antall vekstgrupper.

Angående egen kompensasjonsordning for frostskader på frukttrær i 2021-sesongen foreslår statens forhandlingsutvalg å revidere forskriftene om tilskudd ved produksjonssvikt slik at areal med frostskadde frukttrær kan tas med i arealgrunnlaget for tilskudd ved produksjonssvikt. Videre foreslås det at fruktprodusenter som søker om IBU-tilskudd til nyplanting som følge av frostskader vinteren 2020/2021 kan få inntil 50 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket ved søknad om støtte til Innovasjon Norge.

Avrensordningen

Faglagene i jordbruket foreslo en faglig gjennomgang av potetmarkedet og avrensordningen i sitt krav. Dette er ikke fulgt opp i tilbudet fra staten.

Tilskudd til fellesanlegg for grøntsektoren

Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke tilskuddet til fellesanlegg for frukt med 2 millioner kroner, mot 4 millioner kroner i kravet fra faglagene. Forslaget fra jordbruket om å opprette tilsvarende tilskudd for øvrige deler av grøntsektoren er ikke fulgt opp. Det er heller ikke forslaget om å sette ned en partssammensatt gruppe for å utrede produsenteide fellesanlegg sin betydning for eierskap på produsentleddet og desentralisert produksjon.

Forhandlinger eller ikke – hva nå?

Fredag ettermiddag melder jordbrukets forhandlingsutvalg at de vil gå i forhandlinger med staten. Målt per årsverk utgjør differansen fra jordbrukets krav til statens tilbud 70.000 kroner, og det er særlig i spørsmålet om tetting av inntektsgap det virker å være avstand mellom partene.

For grøntnæringas del mener Gartnerhallen at en tydeligere satsing på norsk frukt og grønt bør prioriteres høyt i eventuelle forhandlinger.

Les også: Savner tydelig grøntsatsing i statens tilbud

Konkret ber Gartnerhallen forhandlingspartene prioritere følgende tiltak:

  • 30 millioner kroner til prosjekt på bærekraft som konkurransefortrinn for norsk frukt og grønt
  • Øremerking av IBU-midler til grøntsektoren og at regelverket åpner for at bl.a. at mobile innretninger kan motta støtte på lik linje med faste installasjoner.
  • Midler til grønt-løft gjennom Forum for Norsk Grønt
  • Faglig gjennomgang av avrensordningen
  • Økt tilskudd til fellesanlegg for grøntsektoren, tilsvarende tilskudd for resten av grøntsektoren og utredning av produsenteide fellesanlegg som sikrer eierskap på produsentleddet
  • Justering av ordningen for produksjonssvikt, med utvidelse av antall vekstgrupper

Relaterte artikler

Lene Westgaard-Halle, Høyre
16. februar 2024     #Organisasjon
Gartnerhallens Logo
31. mars 2023     #Organisasjon

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personlig tilpasning og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller