− Vi tok initiativ til, og fikk muligheten til å belyse og gi innsikt i hvordan Covid-19 har preget grøntnæringen i snart to år, samt presentere hvilke løsningsforslag vi ser for oss for sesongen 2022. En sesong som ser ut til å kjennetegnes av mange av de samme utfordringene som de to foregående, sier Arve Gladheim, organisasjonssjef i Gartnerhallen.

Grøntnæringen spesielt utsatt

Grøntnæringen er den delen av landbruket som har vært mest berørt av restriksjonene under pandemien, og som har hatt størst utfordringer knyttet til å opprettholde produksjonen.

− Vi håper statsråden fikk en god oversikt over utfordringene som grøntsektoren fortsatt står overfor, enten det er behovet for tilgang til arbeidskraft, eller hvordan den enorme kostnadsøkningen på de aller fleste innsatsfaktorer påvirker hverdagen. Tilstrekkelig tilgang på utenlandsk arbeidskraft har vært en stor utfordring under pandemien. Vi forutsetter at dette blir lettere i 2022. Vi forutsetter også at myndighetene kommer med tiltak som gjør at kostnadsøkningene blir dekket inn på en fornuftig måte, slik at norsk frukt- og grøntproduksjon kan opprettholdes og økes framover, forteller Gladheim.

− Det er spesielt uforutsigbarheten som er krevende for produsentene. Uforutsigbar tilgang på arbeidskraft, økte kostnader på viktige innsatsfaktorer som strøm, gjødsel, plantevern, transport og en rekke andre ting, bidrar til et høyt press over for lang tid på produsentleddet. De siste to årene er det lagt ned en enorm innsats fra produsentene, og det er derfor viktig å få på plass kompensasjonsordninger slik at vi kan opprettholde og videreutvikle verdiskapingen, sier han.

Grøntsektoren står for en betydelig del av verdiskapingen i landbruket, og henter det aller meste av inntektene fra markedet. Sektoren er svært arealintensiv, og mottar en svært liten andel av overføringene via jordbruksavtalen

Les også: Strømkrise = grøntkrise