Onsdag 27. april overrekker Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag jordbrukets krav til myndighetene. Med det går startskuddet for det som trolig vil bli et av de mest spennende og betydningsfulle jordbruksforhandlingene i nyere tid.

– Det er et enormt trykk i hele landbruksnæringa nå, og det omfatter selvsagt også grøntprodusentene. Etter å først ha kjempet oss gjennom to svært krevende år med kostnadsvekst og mangel på arbeidskraft som følge av pandemien, står vi nå i en situasjon der kostnadene på blant annet strøm, gjødsel og andre nødvendige innsatsfaktorer har skutt i taket. Nå gjelder det å sikre et oppgjør som gir framtidstro for produsentene, og som gjør det mulig å øke norskandelen på frukt og grønt i tråd med forbrukernes ønsker, uttaler Nils Olve Gillund.

Som styreleder i Gartnerhallen representerer han mer enn 1000 norske grøntprodusenter, som sammen står for om lag 65 prosent av den totale produksjonen av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.

Smertegrensen for risiko på den enkelte bonde er nådd

Årets tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at grøntsektoren står for nesten 18 prosent av de totale produksjonsinntektene på primærleddet i norsk jordbruk. Samtidig går kun cirka 3 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalen til grøntnæringa.

Fordi grøntsektorens inntekter i hovedsak kommer fra markedet, mener Gillund at bøndene som produserer frukt og grønt i Norge er vant med å bære enorm risiko. Han advarer imidlertid om at smertegrensen for hvor mye risiko den enkelte bonde kan bære er nådd.

– Siden det er færre tilskuddsordninger målrettet mot grøntproduksjonene, har vi også færre virkemidler å spille på i den landbrukspolitiske verktøykassa. I årets forhandlinger må både faglag og myndigheter utnytte handlingsrommet som finnes, og sørge for reell kostnadskompensasjon og økt lønnsomhet for bonden, poengterer Gillund.

Han viser til at Gartnerhallen i sitt innspill til forhandlingene har lagt vekt på behovet for målprisøkning og økt arealtilskudd, og at dette er nødvendig for å snu den negative inntektsutviklingen som budsjettnemndas framskrivninger viser. Med et ustabilt importmarked er det i tillegg nødvendig å øke øvre prisgrense for å sikre tilstrekkelig manøvreringsrom.

Vederlag til arbeid og egenkapital inklusive beregnet inntektsverdi før skatt av jordbruksfradraget, kroner per årsverk. Framregning inklusive volumframregninger fra regnskapsåret 2020. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Norsk grøntproduksjon bør økes både av hensyn til beredskap og forbrukernes ønsker

Både faglagene i jordbruket og regjeringen, gjennom Hurdalsplattformen, har målfestede ambisjoner om å øke selvforsyningsgraden, blant annet av beredskapshensyn.

– Forhandlingspartene må merke seg at økt produksjon av norsk frukt, bær, poteter og grønnsaker er en lavthengende frukt på veien mot mindre importavhengighet. I dag ligger norskandelen på frukt og grønt på rett over 30 prosent. Det er for lavt, og vi kan produsere mer, hvis rammevilkårene kommer på plass, fastslår Gillund.

Han viser også til at forbrukerne har en sterk preferanse for frukt og grønt produsert i Norge. Nye tall fra Kantar og Opplysningskontoret for frukt og grønt viser at 3 av 4 nordmenn foretrekker kortreist og norskprodusert vare i frukt- og grøntdisken.

Les også: Forbrukerne vil ha norsk frukt og grønt

– For det første må forbrukerne ha tilgang til norsk vare, slik de faktisk kan velge sine foretrukne produkter i butikken. For det andre må vi forvalte og videreutvikle denne preferansen framover. Med et stadig økende fokus på bærekraftig matproduksjon, har Gartnerhallen derfor bedt om midler over jordbruksavtalen til et eget prosjekt for å utvikle bærekraft som konkurransefortrinn for norsk frukt og grønt, sier styrelederen.

Et slikt prosjekt skal både bidra til mer klimavennlig produksjon, økt norsk selvforsyning og styrket konkurransekraft i forhold til import. Dokumentasjon av produksjonen står sentralt, og Gartnerhallen har derfor vært tydelige på at det er avgjørende å forankre et slik prosjekt på produsentleddet.

Les også: Slik skal bærekraft bli et konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon

Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen

Ønsker forhandlingspartene lykke til

Gartnerhallen har bidratt aktivt i oppkjøringen til årets forhandlinger, med innspill i blant annet Rådet for jordbruksavtalespørsmål og i Norges Bondelags representantskapsmøte.

– Vi er spesielt glade for at representantskapet i mars vedtok at rapporten «Grøntsektoren mot 2035» skal følges opp i årets forhandlinger. Rapportens ambisjoner om 50 prosent økning i norskandelen fram mot 2035, og anbefalinger knyttet til blant annet rekruttering, investeringsvirkemidler og bærekraft som konkurransefortrinn er avgjørende viktige framover, sier Gillund, som poengterer at dette må komme i tillegg til kostnadskompensasjon og økt lønnsomhet.

Med den pågående krisen i Ukraina, og stor usikkerhet knyttet kostnadsveksten framover, er han ikke i tvil om at årets jordbruksforhandlinger vil bli krevende for forhandlingspartene.

– Selv om omstendighetene er særs usikre i år, går både faglagene og myndighetene inn i årets forhandlinger med svært offensive målsettinger. Nå gjelder det å gå fra mål til konkrete tiltak, slik at vi kan sikre rekruttering og utvikle norsk matproduksjon framover. Vi i Gartnerhallen ønsker forhandlingspartene lykke til med dette viktige arbeidet, avslutter styrelederen.