- En avtale vi kan være tilfredse med

Laster...

- En avtale vi kan være tilfredse med | Gartnerhallen

Faglagene i jordbruket og staten har i dag inngått jordbruksavtale for 2026-2027. Organisasjonene i grøntnæringa mener avtalen inneholder flere positive grep, og gir et bedre grunnlag for norsk frukt- og grøntproduksjon enn det statens opprinnelige tilbud gjorde.

– Vi er samlet sett tilfredse med at avtalen gir et løft i viktige økonomiske virkemidler, og at faglagene har fått gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene. Vi vil gi honnør til faglagene for en solid og målrettet forhandlingsinnsats, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.

Organisasjonene viser til at avtalen blant annet innebærer økte målpriser og styrkede tilskudd som bidrar til å møte kostnadsveksten i næringa. For eksempel er målprisene økt til nivået faglagene krevde, og det gis økninger i arealtilskudd og pristilskudd.

– Dette er nødvendige grep for å opprettholde produksjon og sikre norske forbrukere tilgang på norsk frukt og grønt. Avtalen viser at det har vært reell forhandlingsvilje, og at grøntnæringa har blitt løftet sammenlignet med utgangspunktet, sier Laurits Stokkeland, styreleder i Nordgrønt.

Savner satsing på langsiktig konkurransekraft

Samtidig understreker organisasjonene at avtalen i for liten grad følger opp sentrale forslag som skal styrke grøntnæringas konkurransekraft på lengre sikt.

– Skal grøntnæringa utvikle seg i tråd med ambisjonene om økt sjølforsyning og beredskap, må det også satses mer målrettet på tiltak som gir varige konkurransefortrinn. Her savner vi flere viktige grep i avtalen, sier Hans-Albert Huseby, styreleder i Produsentforeningen 1909.

Organisasjonene peker særlig på manglende pristilskudd til industripotet, fravær av midler til et kvalitetsprosjekt for grøntnæringa og behovet for øremerkede investeringsvirkemidler til norsk frukt- og grøntproduksjon.

– Dette er tiltak som kunne bidratt til økt innovasjon, bedre kvalitet og styrket konkurranseevne på sikt. Uten slike målrettede virkemidler risikerer vi at norsk produksjon taper terreng i møte med økende importkonkurranse, sier Ole Andreas Ringdal Brekke, leder i Kontraktdyrkernes Landslag.

Viktig å følge opp ambisjonene framover

Grøntnæringa er blant de mest konkurranseutsatte delene av norsk jordbruk, og organisasjonene mener derfor at det er avgjørende med en mer helhetlig satsing i årene som kommer.

– Avtalen er et steg i riktig retning, men det er avgjørende at myndighetene følger opp med tiltak som styrker lønnsomheten, reduserer risiko og legger til rette for investeringer og utvikling i grøntnæringa. Vi står klare til å bidra videre i dette arbeidet, avslutter Gillund.

Sentrale punkter for grøntnæringa i jordbruksavtalen

	Grøntnæringas innspill	Faglagenes krav	Statens tilbud	Jordbruksavtalen
Målpriser	+ 5 %. 40 øre/kg potet.	+ 5 %. 35 øre/kg potet.	+ 3,8 %. 27 øre/kg potet.	+ 5 %. 35 øre/kg potet.
Pristilskudd	+ 5 %	+ 5 %	+ 10,6 %	+ 10,6 %
Pristilskudd bær	+ 50 %	+ 15 %. Industribær + kr.1,2	+ 16,5 %. Industribær + kr.1,2	+ 16,5 %. Industribær + kr.1,2
Pristilskudd øko	+ 3 kr/kg	+ 2,50 kr/kg. Salat + 1,25 kr/stk. Urter avvikles.	+ 2 kr/kg. Salat + 1,25 kr/stk. Urter avvikles.	+ 2 kr/kg. Salat + 1,25 kr/stk. Urter avvikles.
Pristilskudd industripotet	+ 30 øre/kg	+ 25 øre/kg	Ikke omtalt	Ikke omtalt
Fruktlagertislkudd	+ 5 %	+ 5 %	+ 4,9 %	+ 4,9 %
Arealtilskudd	+ 5 %	+ 8 %, med endret soneinndeling	+ 19 %	+ 19 %
Arealtilskudd øko	+ 1100 kr/daa	Ingen endring	Ingen endring	Ingen endring