- Statens tilbud gir ikke det nødvendige løftet for norsk grøntproduksjon
Positive grep i statens tilbud, men de kraftfulle tiltakene som trengs for å løfte konkurransekraft, produksjon og sjølforsyning uteblir.
Positive grep i statens tilbud, men de kraftfulle tiltakene som trengs for å løfte konkurransekraft, produksjon og sjølforsyning uteblir.
Staten la i dag fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Organisasjonene i grøntnæringa: Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag, mener tilbudet inneholder enkelte positive grep, men totalt sett ikke svarer godt nok på behovene i den norske frukt- og grøntnæringa.
– Grøntnæringa er klar til å levere mer – både på volum, kvalitet og bærekraft. Da må virkemidlene stå i forhold til ambisjonene. Selv med enkelte forbedringer er dette ikke et tilbud som utløser det potensialet grøntnæringa har for økt produksjon, sjølforsyning og beredskap. Vi savner en tydeligere satsing og mer treffsikre virkemidler, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Han peker på at tilbudet i liten grad følger opp flere sentrale forslag fra grøntnæringas felles innspill til forhandlingene. Blant annet er tiltak for risikoavlastning, teknologiutvikling og målrettede satsinger på kvalitet og bærekraft i liten grad ivaretatt.
– Vi registrerer at det er foreslått økninger i både målpriser, pris- og arealtilskudd, som er bra og helt nødvendig for å dekke inn den store kostnadsveksten. Oppfølgingen av satsingen på økologisk er også bra. Samtidig savner vi de kraftfulle tiltakene som er nødvendige for å bygge konkurransekraft for grøntnæringa, og en tydeligere prioritering av blant annet norsk bærproduksjon, sier Laurits Stokkeland, styreleder i Nordgrønt.
Organisasjonene peker også på at staten i liten grad følger opp behovet for en helhetlig styrking av rammevilkårene for grøntproduksjon, til tross for tydelige politiske mål om økt sjølforsyning.
– Vi savner spesielt et eget pristilskudd til industripotet. Industripotet utgjør over halvparten av norsk potetproduksjon, og prispresset er kraftig. Dersom produksjonen blir erstattet av utenlandsk ferdigvare, ville det være et vesentlig tap for norsk primærproduksjon og industri, samt svekke norsk beredskap, sier Ole Andreas Ringdal Brekke, styreleder i Kontraktdyrkernes Landslag.
Grøntnæringa er blant de mest konkurranseutsatte delene av norsk jordbruk, og organisasjonene understreker at manglende oppfølging av sentrale tiltak vil svekke konkurransekraften ytterligere.
– Når viktige grep for lønnsomhet og risikoavlastning uteblir, blir det vanskelig å satse langsiktig. Dette gjelder blant annet manglende oppfølging av forslag om styrket risikohåndtering, teknologiinvesteringer og målrettede utviklingsprosjekter. Vi forventer at det i de videre forhandlingene blir gjort tydelige forbedringer som styrker lønnsomheten og konkurransekraften og reduserer risikoen i norsk frukt- og grøntproduksjon, sier Hans Albert Huseby, styreleder i Produsentforeningen 1909.
| Grøntnæringas innspill | Faglagenes krav | Statens tilbud | |
|---|---|---|---|
| Målpriser | + 5 %. 40 øre/kg potet. | + 5 %. 35 øre/kg potet. | + 3,8 %. 27 øre/kg potet. |
| Pristilskudd | + 5 % | + 5 % | + 10,6 % |
| Pristilskudd bær | + 50 % | + 15 %. Industribær + kr.1,2 | + 16,5 %. Industribær + kr.1,2 |
| Pristilskudd øko | + 3 kr/kg | + 2,50 kr/kg. Salat + 1,25 kr/stk. Urter avvikles. | + 2 kr/kg. Salat + 1,25 kr/stk. Urter avvikles. |
| Pristilskudd industripotet | + 30 øre/kg | + 25 øre/kg | Ikke omtalt |
| Fruktlagertislkudd | + 5 % | + 5 % | + 4,9 % |
| Arealtilskudd | + 5 % | + 8 %, med endret soneinndeling | + 19 % |
| Arealtilskudd øko | + 1100 kr/daa | Ingen endring | Ingen endring |
| Kvalitetsprosjekt | Bevilgning over 3 år til prosjekt | Ikke omtalt | Ikke omtalt |
| Bærekraftsprosjektet | Oppfølging av prosjektet i 3 år | Oppfølging av prosjektet i 3 år |
| Ikke omtalt |
| Investeringsvirkemidler | Tilskudd til ny teknologi og mobile enheter | Investeringsstøtte til mobile produksjonsmidler også etter en introduksjonsfase | Ikke omtalt |
| Investeringsvirkemidler | Øremerkede midler til frukt og grønt | Støtte til investeringer i korn-, frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres. | Støtte til investeringer i korn-, frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres. |
| Investeringsvirkemidler | Støtte til arbeiderboliger | Ikke omtalt | Ikke omtalt |
| Risiko/produksjonssvikt | Helhetlig gjennomgang av risikonivå og -ordninger i grøntnæringa | Sette ned partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere klimarelatert risikonivå og nødvendige risikoavlastningsordninger for grøntnæringa. | Viser til gjennomgang av produksjonssviktordningen i 2022, samt arbeidsgruppe Ldir. som skal se på klimatilpasning i landbruket |
| SMIL / Drenering | Vesentlig økte rammer | + 39 mill. kroner (LUF) + 17 mill. kroner (SMIL) | + 39 mill. kroner (LUF) |
| Økologisk | Midler til helkjedeavtaler | Prioritert tiltak innenfor utviklingsmidlene | Markedstiltak prioritert innenfor utviklingsmidlene |
| Kadmium | Langsiktig ordning for risikodeling fra 2027 og utover. | Løsning som ivaretar produsenter og hensyn til mattrygghet også i statsbudsjettet for 2027. | 5 mill. kroner til arealkartlegging i 2027 |