Planleggingen av sesongen 2027 er nå i full gang i Gartnerhallen. Produksjonsønskene for veksthuskulturene er allerede mottatt, mens fristene for innmelding av produksjonsønsker for grønnsaker, bær og poteter nærmer seg.
De kommende ukene vil også behovstallene fra BAMA bli klare. Samlet vil dette gi grunnlaget for produksjonsplanene som skal sikre best mulig balanse mellom markedets behov og medlemmenes produksjon i sesongen som kommer. Arbeidet som nå pågår er omfattende. Om lag 300 planvarer med rundt 1 500 varianter skal fordeles på over 1 000 eiere og leverandører. Totalt betyr det at det skal utarbeides nærmere 58 000 ukeplaner.
Produksjonssjef Stian Vik Bjørntvedt beskriver produksjonsplanlegging som en av de mest sentrale oppgavene Gartnerhallen utfører.
– Produksjonsplanlegging er en av de viktigste jobbene Gartnerhallen gjør. Målsetningen med planleggingen er å styrke Gartnerhallens konkurransekraft, sikre leveringsdyktighet overfor kundene våre og bidra til et balansert marked. På den måten legger vi grunnlaget for en bærekraftig produsentøkonomi og gir produsentene forutsigbarhet når det gjelder tildelingene de får, sier han.
Som markedsregulator for medlemmenes produkter har Gartnerhallen et stort ansvar.
– Det er Gartnerhallen som eier markedsadgangen og dermed er ansvarlig for planene som blir utarbeidet etter innmeldt behov fra våre kunder, i dialog med produsentene. Vi må ha oversikt over hva som skal produseres, hvor det skal produseres og hvilke volumer markedet trenger. Samtidig følger vi markedssituasjonen tett gjennom hele året, med fokus på kvalitet, volum, lagerstatus og faktorer som klima og importforhold. Slik sikrer vi både produsentenes lønnsomhet og forbrukernes tilgang på norske kvalitetsprodukter, sier Bjørntvedt.
Stian Vik Bjørntvedt, produksjonssjef i Gartnerhallen
For Cristina Mayora Helstad blir dette hennes første planleggingssesong som produksjonsplanlegger i Gartnerhallen. Hun beskriver rollen som både variert og kompleks.
– Hverdagen som produksjonsplanlegger er svært variert. Vi jobber med mange ulike kulturer, fra poteter til halloween-gresskar, og må ta hensyn til en lang rekke faktorer når planene skal legges. Det er mye informasjon som skal samles inn, og ikke alt ligger lett tilgjengelig. Vi må sette sammen mange brikker for å få det hele til å gå opp, forteller hun.
Rollen gir også en unik innsikt i norsk landbruk.
– Vi kommer i kontakt med produsenter over hele landet og får kjenne på pulsen i jordbruket. Samtidig må vi forstå hvordan forhold utenfor gårdsgrinda påvirker produksjonen. Internasjonale konflikter kan påvirke tilgang på arbeidskraft eller innsatsmidler, mens klimaendringer kan gi større variasjoner i avlingene. For å lage gode planer må vi forstå hele bildet, sier Helstad.
Cristina Mayora Helstad, produksjonsplanlegger
Ifølge Helstad handler produksjonsplanlegging først og fremst om å skape balanse.
– Vi ønsker et lønnsomt og bærekraftig landbruk, og det får vi ikke uten en god plan. Vi må balansere hva som produseres slik at alle ledd i verdikjeden kan drive lønnsomt. Det må verken produseres for mye eller for lite. Hvis volumene ikke stemmer med behovet i markedet, vil konsekvensene merkes gjennom hele verdikjeden, sier hun.
Når planene skal fordeles mellom produsentene, er målet å ivareta interessene til alle medlemmene.
– Produksjonsplanene skal fordeles rettferdig basert på regelverket som er satt og behovet vi får fra markedet. Vi vet at ikke alle alltid får produsere akkurat det de ønsker, men jobben vår er å se helheten og finne løsninger som er best mulig for alle involverte, forklarer Helstad.
Den travleste perioden byr på lange dager foran skjermen og mange hensyn som skal balanseres.
– Det er mange mennesker å forholde seg til og mange ulike planvarer å holde oversikt over, så det gjelder å holde tunga rett i munnen. I de mest hektiske periodene kan det bli mange timer foran PC-en, sier hun med et smil.
Likevel er det nettopp nærheten til norsk matproduksjon som gjør jobben ekstra spennende.
– Jeg liker å følge med på hva som skjer både i Norge og internasjonalt, og se hvordan politikk, toll og andre faktorer påvirker produksjonen. Det er så mye som påvirker norsk frukt- og grøntproduksjon, og det er veldig givende å kjenne situasjonen rundt en kultur og senere se resultatet av arbeidet vårt ute i butikkene. Det gjør jobben veldig håndfast og meningsfull, sier Helstad.
• 15. september: Produksjonsønskefrist veksthus
• 15. september: Frist for søknad om replanting/nyplanting av frukttrær
• 1. november: Produksjonsønskefrist grønnsaker og bær til konsum
• 1. november: Produksjonsønskefrist poteter til konsum og industri
• 1. februar: Frist for oppdatering av Fruktklienten og oversending av plansøknad for frukt
De kommende månedene blir derfor ekstra travle for produksjonsplanleggerne i Gartnerhallen. Målet er klart: å skape best mulig balanse mellom markedets behov og medlemmenes produksjon, slik at norske forbrukere også neste sesong kan finne et bredt utvalg av norsk frukt, bær, poteter og grønnsaker i butikkene.