Kravet fra Norges Bondelag inneholder flere grep av stor betydning for norske grøntprodusenter, mener Gartnerhallens styreleder, som også uttrykker store forventinger til at staten prioriterer grøntnæringa i sitt tilbud.
Kravet fra Norges Bondelag til årets jordbruksforhandlinger ble overlevert staten i dag, 26. april.
Styreleder i Gartnerhallen SA, Nils Olve Gillund, sier at førsteinntrykket av kravet viser at flere viktige forslag for norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og poteter er ivaretatt.
– Norges Bondelag har lyttet til flere av Gartnerhallens sentrale innspill til årets jordbruksforhandlinger. Et eget industritilskudd til potet, justeringer i IBU-ordningen og etablering av et eget tilskudd til produsenteide fellesanlegg for grøntsektoren, er gode grep for norske grøntprodusenter, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA.
Han peker også på at kravet legger opp til en økning i både målpriser, distriktstilskudd og arealtilskudd til grøntsektoren, i tillegg til en videreføring av hevet øvre prisgrense. Samlet sett vil dette kunne ha positiv betydning for bøndenes inntektsmuligheter, mener Gillund:
– Med det nåværende kostnadsbildet og de store variasjonene vi ser i markedet internasjonalt, er en balansert styrking av lønnsomheten for norske grøntprodusenter viktig. Både for å opprettholde produksjonen på kort sikt, men ikke minst av hensyn til rekruttering og økt norskandel i et lengre perspektiv.
Les også: Gartnerhallens innspill til jordbruksforhandlingene 2023
Gartnerhallen foreslo i sitt innspill til årets forhandlinger å utvide pristilskuddsordningen til å også omfatte poteter og grønnsaker til bearbeiding i industri.
– En betydelig andel av det norske potet- og grønnsaksvolumet leveres til industri, og det er ikke målpris på disse varene. Prispresset på poteter og grønnsaker til industri er kraftig, og styrket lønnsomhet er viktig for å opprettholde produksjonen – blant annet av hensyn til norsk selvforsyning, forklarer Gillund.
Han er godt fornøyd med at Bondelaget har ivaretatt potetprodusenter med leveranse til industrikunder i sitt krav, men skulle gjerne sett at også grønnsaksprodusentene var inkludert i forslaget.
Ledertrioen i Norges Bondelag på vei inn til Landbruks- og matdepartementet i dag. Foto: Norges Bondelag
En modernisering av regelverket for IBU-ordningen, med åpning for utprøving og innfasing av mobile enheter, robotisering og ny teknologi, er et annet forslag som har stått høyt på Gartnerhallens ønskeliste før de siste års jordbruksforhandlinger.
– At dette nå er tatt inn i kravet er fantastisk bra. Det ligger i grøntnæringens natur at kapitalkrevende maskiner og utstyr i hovedsak er mobile, siden disse benyttes ute på jordene. At produsentene får lettere tilgang til ny teknologi har stor betydning for vår effektivitet og konkurransekraft, og denne endringen vil kunne bidra til det, sier styrelederen.
Styrket tilskudd til produsenteide fellesanlegg på frukt, og en utvidelse av ordningen til å omfatte alle produsenteide fellespakkerier- og lager i grøntsektoren, er et annet sentralt punkt i Gartnerhallens innspill til faglagene i år.
– Produsenteide fellesanlegg har en svært viktig funksjon i å opprettholde en spredt og variert grøntproduksjon over hele landet, og i å sikre produsentenes eierskap og innflytelse i verdikjeden. En utvidelse av ordningen vil være et viktig for videre utvikling av disse anleggene, og det er derfor veldig gledelig at Bondelaget anerkjenner dette i sitt krav, sier Gillund.
Gartnerhallens styreleder skulle gjerne sett at grøntprofilen i kravet var kneppet til enda noen hakk. Han viser blant annet til innspill om øremerkede IBU-midler til grøntsektoren, tverrsektoriell satsing for økt norskandel i offentlige innkjøp, utredning for å kartlegge mulighetene for å etablere en felles nordisk godkjenningsprosess knyttet til plantevernmidler, og prosjektmidler til å utvikle kvalitet som konkurransefortrinn for norsk frukt og grønt.
– Den store satsingen for å følge opp det regjeringsoppnevnte Grøntutvalgets rapport fra 2020, er fortsatt ikke helt på plass, men Bondelagets krav inneholder flere punkter som kan bidra til en utvikling i riktig retning for den norske grøntnæringa, sier han.
Forventningene er derfor store også til den andre forhandlingsparten, før statens tilbud presenteres i neste uke.
– Regjeringen har tydelige ambisjoner om økt selvforsyningsgrad, og landbruks- og matministeren har selv vist til potensialet i norsk grøntproduksjon i flere sammenhenger. Vi forventer derfor at staten følger opp disse ambisjonene med kraftfulle og konkrete grep, og bidrar til at vi får en jordbruksavtale med en tydelig satsing for økt norskandel på frukt og grønt, avslutter Gillund.
Les også: Jordbrukets krav 2023 (bondelaget.no)
