Flere nødvendige grep i årets jordbruksavtale
Styreleder i Gartnerhallen er glad for at partene har inngått jordbruksavtale, men skulle gjerne sett at den var mer framtidsrettet og offensiv på grøntsektorens vegne.
Styreleder i Gartnerhallen er glad for at partene har inngått jordbruksavtale, men skulle gjerne sett at den var mer framtidsrettet og offensiv på grøntsektorens vegne.
Regjeringen og faglagene i jordbruket inngikk denne uken avtale i årets jordbruksforhandlinger. Partene ble enige om en avtale som innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene på 10,9 milliarder kroner for 2022 og 2023.
– Vi er glade for at partene kom til enighet, og for at det har blitt inngått en jordbruksavtale som bidrar til kostnadsdekning i den krevende situasjonen landets matprodusenter står i, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Han er fornøyd med at flere grep i avtalen er i tråd med Gartnerhallens innspill i forkant av jordbruksforhandlingene. Det inkluderer blant annet midler til en satsing på bærekraft som konkurransefortrinn for norsk frukt og grønt, økte målpriser og heving av øvre prisgrense.
– Sistnevnte sikrer fleksibilitet til å ta ut høyere pris i markedet, når det er rom for det. Dette er spesielt viktig sett i lys av den urolige situasjonen på verdensmarkedet og den sterke kostnadsveksten.
Styrelederen påpeker allikevel at han gjerne skulle sett en jordbruksavtale som var mer framtidsrettet og offensiv på grøntsektorens vegne.
– Jeg savner de virkelig tydelige grepene for å bygge konkurransekraft for den norske grøntnæringa på lengre sikt. Blant annet er det ikke satt av øremerkede IBU-midler til grøntsektoren, eller foreslått justeringer i ordningen for å inkludere mobile enheter, roboter og liknende, sier Gillund.
Innretningen på tilskuddene til grøntsektoren i avtalen avviker også noe fra både krav og tilbud, i negativ retning.
– Økte distrikts- og arealtilskudd er nødvendig, men vi er forundret over at avtalen ender på lavere satser for arealtilskuddet enn hva det var lagt opp til i statens tilbud. Målprisene er til gjengjeld skrudd opp, men dette gir ikke noen garanti for styrket inntektsmuligheter for norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og poteter - kun et mulighetsrom, avslutter Gillund.