Flere har satt søkelys på at norske soldater får servert importerte poteter, samtidig som det høstes tonnevis av potet rett utenfor gjerdet: – Vi håper Forsvaret vil tilby soldatene norske poteter, og vi lover rask levering om bestillingen kommer, sier administrerende direktør i Gartnerhallen SA, Elisabeth Morthen.
Avisa Østlendingen var de første til å omtale innkjøpsprioriteringen til Forsvaret. Senere har flere medier satt søkelyset på at det offentlige er verstingen når det gjelder å bidra til norsk frukt- og grøntproduksjon.
I en ny artikkel i Nationen følger Morthen opp, og inviterer forsvaret til styrket samarbeid.
– Leveringslinjene er alt på plass, så det er egentlig bare for Forsvaret å bestemme seg. Gartnerhallen har potetprodusenter over hele landet som øker produksjonen med glede, lover Morthen.
NIBIO har beregnet at det er mulig å fem- til seksdoble potetproduksjonen i Norge, målt i vekt. Morthen poengterer at potensialet for å produsere mer poteter i Norge er stort, men at Gartnerhallen er avhengig av etterspørsel fra markedet.
– Det vil være av stor betydning å få Forsvaret som stor og stabil kunde, både for produsentene, men ikke minst for å kunne øke den norske produksjonen og dermed styrke den norske matforsyningen, sier Morthen.
I 2021 produserte Gartnerhallens potetprodusenter over 112 000 tonn poteter.
Som følge av internasjonale kriser som pandemien, klimakrisens ekstremvær, og krigen i Ukraina – landet som omtales som verdens kornkammer - har matsikkerhet og beredskap blitt viktigere.
Tall fra NIBIO viser at i underkant av 40 prosent av forbruket av frukt og grønt i Norge, dekkes av norske varer (på energibasis). I offentlig sektor er norskandelen kun på 20 prosent.
– Offentlig sektor burde gå foran når det gjelder å bidra til norsk matproduksjon, sier Morthen.
Morthen oppfordrer forsvaret til å bruke innkjøpsmakten sin til å styrke den norske matproduksjon, og gjennom det styrke beredskapen.
– Den nasjonale matproduksjonen er en sentral del av vår totale beredskap. Spesielt Forsvaret burde kunne stå frem som et godt eksempel her, oppfordrer Morten.
– Vi ønsker å invitere Forsvaret til samarbeid for økt norskandel, som en pilot for å øke norskandelen i offentlig innkjøp, sier Morthen.
Morten mener at noe av årsaken til at norskandelen er så lav i det offentlige er vilje og praktisering av regelverket for offentlige innkjøp.
Faktorer som synes å bidra til en lav norskandel er ensidig fokus på pris i utformingen av de offentlige anbudene. Det er noe dyrere å produsere poteter i Norge med norsk kostnadsnivå og klima.
– Det offentlige må holde seg innenfor regelverket, men her er det et handlingsrom som kan brukes bedre. Pris må ikke være eneste kriterium.
Morthen avslutter med å understreke at potensialet for økt produksjon av norsk frukt og grønt generelt er stort. Hun håper at Forsvaret, og det offentlige generelt, vil følge opp og ta et større ansvar for å sikre produksjonen og verdiskapingen av norsk potet, frukt, bær og grønnsaker fremover.
