Hele Norge har interesse av at vi spiser mer norsk frukt, grønnsaker, bær og poteter. Det gir bedre folkehelse og forebygger sykdom, det skaper arbeidsplasser og verdier i hele landet og det styrker Norges selvforsyning.
Det gror godt i den norske frukt– og grøntnæringen. Ny teknologi og innovative metoder gjør at vi kan forlenge sesongen, heve kvaliteten og tilby produkter med lengre holdbarhet. Norskandelen er på vei opp, og både dagligvare og restaurantnæringen satser stadig mer på norske kvalitetsprodukter – det samme gjør forbrukerne når de får valget.
Frukt– og grøntnæringen er den sunneste og mest markedsorienterte delen av landbruket, med det største vekstpotensialet. Likevel mottar den bare tre prosent av midlene i jordbruksavtalen.
Samtidig er det langt igjen til målet. Nordmenn spiser i snitt bare tre om dagen, og de færreste av disse er produsert i Norge. Skal vi nå kostholdsråd, klimamål og ambisjonene om økt selvforsyning og landbruk i hele landet, må forbruket av norsk frukt og grønt øke kraftig.
Gartnerhallen har laget en suksessoppskrift bestående av 10 ingredienser som vil øke etterspørselen, styrke konkurransekraften og få med nye produsenter og produkter.
Folk flest vil spise sunnere, men trenger drahjelp. Vi foreslår en bred, inspirerende kampanje i samarbeid med Helsedirektoratet og hele verdikjeden for grønt. Målet er å gjøre det enklere å velge norsk og skape reelle endringer i kostholdet.
I dag er kun 20 prosent av frukt og grønt i offentlig sektor norsk. Vi ønsker klare politiske styringssignaler, med mål og rapporteringskrav, for å få opp andelen.
Gode vaner starter tidlig. Vi vil ha skolefrukt som en fast ordning i grunnskole og barnehager. Det vil gi barn et sunt kosthold og bygge fremtidens etterspørsel.
Vi trenger fortsatt godt samarbeid i verdikjeden, prisanbefalinger og produksjonsplanlegging. Det sikrer lønnsomhet og god varetilgang.
Vi ber om ordninger for klimarisiko og bedre forsikring. Investering i ny teknologi og effektive produksjonsløsninger krever tryggere rammer og støtteordninger.
Klimaet endrer seg, og det må også produksjonen. Med moderne teknologi kan vi redusere matsvinn, forbedre kvaliteten og forlenge sesongen. Det trengs øremerkede midler og offentlig støtte.
Norskandelen på frukt og grønt er lav. Det betyr tap av verdiskaping og produksjon i Norge. Vi må satse mer på kvalitet og bærekraft i hele verdikjeden, og løfte fram fordelene med norske produkter.
Gjennomsnittsalderen i næringen er for høy. Vi må få flere unge til å satse, og sikre utdanningstilbud, nettverk og kompetanse.
Klimaendringer gir nye utfordringer for dyrking og øker risikoen for sykdom og avlingstap. Samtidig endrer forbrukerne smak og preferanser. Det må forskes mer og testes nye sorter og metoder som tåler endret klima, og som gir produkter folk vil ha.
Det ligger et stort potensial i nye sorter, produkter og måter å foredle på. Innovasjon og produktutvikling som gir merverdi, både for markedet og for produsentene, bør støttes og løftes fram.
Med felles innsats fra myndigheter, næring og hele verdikjeden kan vi sikre at norsk frukt og grønt får den plassen det fortjener.
