Hvorfor er markedsbalansering så viktig?
Gartnerhallen har satt et ambisiøst mål for vekst i omsetningen av frukt, bær og grønnsaker på 150 prosent frem mot 2030. Skal vi lykkes er det avgjørende at veksten treffer forbrukernes behov.
Gartnerhallen har satt et ambisiøst mål for vekst i omsetningen av frukt, bær og grønnsaker på 150 prosent frem mot 2030. Skal vi lykkes er det avgjørende at veksten treffer forbrukernes behov.
Markedsutsiktene for norsk frukt, bær og grønnsaker er gode. Norske myndigheter anbefaler nordmenn å spise mer frukt og grønt, og vil at mest mulig skal være dyrket i Norge. Samtidig sier forbrukerne at de foretrekker norsk mat.
Likevel er det ikke bare å øke produksjonen.
Norske grøntprodusenter henter over 90 prosent av inntektene fra markedet. Hvis produsentene produserer mer frukt, bær og grønnsaker enn folk vil kjøpe, vil det umiddelbart bety reduserte priser.
I en markedsbasert næring som grøntsektoren vil det være helt ødeleggende for produsentenes økonomi. En kollaps i produsentøkonomien vil føre til mindre norsk produksjon, ikke mer.
Skal vi sikre bærekraftig vekst må vi jobbe for et godt balansert marked mellom tilbud og etterspørsel. Det gir forutsigbarhet for både produsentene, dagligvareaktørene og forbrukerne.
Et balansert marked er et marked der tilbud og etterspørsel er likt. Å balansere markedet for frukt, bær, poteter og grønnsaker er ganske vanskelig.
Det er mange ulike forhold som påvirker markedet. Som forbrukerbehov, import og ikke minst en biologisk produksjon som påvirkes av vær og vind.
I et år med varmt vær og gode produksjonsforhold er avlingene gode. I et år med mye nedbør og plantesykdommer, er avlingene mindre gode.
Selv om alle aktørene i verdikjeden jobber for å opprettholde et balansert marked, kommer vi noen ganger til å bomme. Et eksempel er da bøndene i Innvik måtte kaste plommer høsten 2024.
Med biologiske produksjoner er det ingen sammenheng mellom hvor mye som produseres og hvor mye som blir kjøpt.
Sommeren 2024 var et godt plommeår og produsentene produserte mer enn hva produksjonsplanen tilsa, uten at salget holdt tritt med produksjonen. Derfor havnet for mye norske plommer på lager, fremfor i norske butikker.
Det er ikke en ønsket situasjon og derfor jobber vi knallhardt med å balansere markedet hver dag, hele året.
Langsiktige leverings- og samarbeidsavtaler Årlig produksjonsplanlegging basert på markedets behov og produsentenes produksjonsønsker Felles ukentlige prisanbefalinger fra produsentorganisasjonene gjennom GPS Løpende håndtering av volumer og uttak av priser gjennom integrert samarbeid i verdikjeden
Langsiktige avtaler sikrer forutsigbar markedsadgang for Gartnerhallens produsenter, og legger til rette for samarbeid om innovasjon, vekst og økt norskandel.
Gartnerhallen og BAMA har en langsiktig leveringsavtale som løper for 10 år av gangen, inngått første gang i 1997. Gartnerhallen og NorgesGruppen har en egen langsiktig samarbeidsavtale.
Gartnerhallen har også langsiktige leveringsavtaler med de enkelte industrikundene. Hvert år forhandles og inngås det avtaler om priser og leveringsbetingelser mellom Gartnerhallen og industrikundene.
Hvert år innhenter Gartnerhallen produksjonsønsker fra hver enkelt av våre produsenter. Vi sammenholder dette med innsikt i markedets behov, gjennom å innhente tall fra våre kunder for neste års forventede forbruk.
Dette danner grunnlaget for Gartnerhallens tildeling av ukentlige produksjonsplaner til hver enkelt av våre produsenter. I prosessen har vi tett dialog med våre regionråd og sentrale kulturansvarlige produsenter (SKP).
De årlige produksjonsplanene er bygget på tett interaksjon i hele verdikjeden, der markedsaktørene i de ulike leddene samarbeider for å oppnå markedsbalanse.
Uten store aktører i hele verdikjeden som har god innsikt i totalmarkedet og forbruksmønstrene, vil ikke markedsbalanse kunne oppnås.
Gartnerhallen har ikke mottaksplikt for produserte volumer fra produsentene, men når produksjonsplanene er avtalt mellom Gartnerhallen og den enkelte produsent, strekker alle leddene i verdikjeden seg langt for å samarbeide om å sikre avsetning av det produserte volumet. Vårt felles mål er at alt produsert volum skal omsettes i markedet.
De årlige produksjonsplanene er grunnlaget for å skape balanse mellom produsert volum og markedets behov. Det er likevel en umulig oppgave å treffe helt presist hvor stor produksjonen skal være for å treffe markedsbehovet gjennom hver uke i hele sesongen.
Importvolum og -priser spiller også en betydelig rolle. Importvernet for grøntprodukter er svakt, og importkonkurransen har en stadig større påvirkning på markedet.
Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS), som er en felles organisasjon for Gartnerhallen, Nordgrønt og Produsentforeningen av 1909, har en svært viktig rolle i å anbefale ukentlige priser som sikrer at markedet balanserer. Prisene som anbefales fra GPS hensyntar importpriser, produsert volum, etterspørselsvigninger i markedet med mer.
GPS har 25 styringsgrupper for hver av de største produksjonskulturene, der Gartnerhallens apparat av sentrale kultursansvarlige produsenter utgjør en viktig del. Styringsgruppene tar daglig pulsen på markedet, og har en betydelig innsikt i totalmarkedet for hver sin kultur.
Produsentorganisasjonene som utgjør GPS har, gjennom unntak i Konkurranseloven, adgang til å samarbeide om anbefaling av priser. Et slikt samarbeid er en helt avgjørende bærebjelke i arbeidet med å balansere grøntmarkedet. GPS er finansiert av produsentorganisasjonene, der finansieringsandelen er basert på omsetningsandelen for hver organisasjon. I tillegg mottar GPS noe finansiering over Jordbruksavtalen.
12 grøntprodukter har målpriser framforhandlet i Jordbruksavtalen. Både de ukentlige anbefalte prisene fra GPS og målprisene følges i utstrakt grad av BAMA og COOP.
Aktørene i markedet, fra Gartnerhallen til BAMA, og videre til dagligvareaktørene jobber derfor i et finmasket og tett integrert samarbeid for å håndtere markedet hver dag året rundt.
I et så vidt marked, der tilbudet av produkter med kort holdbarhet skal være tilgjengelig i butikker over hele landet hver dag, er det helt avgjørende med god oversikt og medløpende dialog.
Et marked med mange små aktører uten totaloversikt, i en situasjon med alles kamp mot alle, ville ødelegge grunnlaget for en velfungerende norsk grøntproduksjon.
Kampanjer benyttes aktivt for å skape samsvar mellom etterspørsel og tilbud, og dirigering av varer til rett region når det oppstår ubalanser er viktige tiltak.
Gartnerhallen har en viktig rolle i å sikre våre produsenter adgang til markedet, i tillegg til å sørge for at det norske markedet for grøntprodukter er i balanse og bidra til akseptable produsentpriser.
Markedsmodellen i grøntnæringa har fungert godt i over 20 år, sikret produsentene markedsadgang, bidratt til balanse i et komplisert marked for ferskvare og sikret økt norskandel for frukt og grønt.
Gjennom et integrert og tett samarbeid, der alle aktører i verdikjeden gjør sin del av jobben, har vi lyktes med å sikre vekst i markedet, et marked i balanse og akseptable priser for produsentene.