Overgang til prosenttoll på potet kan være startskuddet for et realt løft i norsk potetproduksjon. Aktivt arbeid i markedet og bevisst oppfølging i vårens jordbruksoppgjør må til for å få oss fra startblokka og helt over målstreken.
Kronikk signert Elisabeth Morthen, administrerende direktør i Gartnerhallen SA.
Gjennom de 30 årene som har gått siden WTO-avtalen ble inngått har tollbeskyttelsen på norsk potet – basert på kronetoll – gradvis blitt spist opp av inflasjon. For grøntnæringas del er det derfor svært gledelig at Stortinget i statsbudsjettet for 2024 legger om fra krone- til prosenttoll på potet.
Bønder som produserer frukt, grønnsaker, bær og poteter i Norge mottar lite tilskudd over jordbruksavtalen. Over 90 prosent av inntektene hentes i markedet, og konkurransen fra importerte produkter er knallsterk. Overgang til prosenttoll gjør at vi stiller sterkere i konkurransen.
Vi har gode forutsetninger for å dyrke poteter i Norge, og vi har gode forutsetninger for å dyrke mer enn vi gjør i dag - fra både sør til nord i landet vårt. Allikevel har norskandelen på potet i perioder vært nede på rundt 60 prosent. Gjennom et krafttak mellom Gartnerhallen, BAMA og handelen, har vi lyktes med å få norskandelen over 80-merket de siste årene.
Gjennom omleggingen til prosenttoll oppfatter vi at Stortingets intensjon er tydelig: norskandelen skal ytterligere opp. Norsk potetproduksjon skal styrkes. Dette vil vi i Gartnerhallen bidra til! Vi har både produsenter som kan og vil dyrke mer enn de gjør i dag, og vi har nye produsenter som ønsker å starte opp. Det skal med andre ord ikke stå på oss.
Omlegging til prosenttoll er et svært viktig langsiktig grep, og gir en god plattform for satsing. For å lykkes må vi målrette videre innsats for å komme over noen sentrale hindre:
Parallelt må vi treffe forbrukernes ønsker, og styrke potetenes plass på middagstallerkenen. Poteten gir spennende mat, er et næringsrikt og klimasmart valg, og ikke minst et godt valg av hensyn til norsk selvforsyning, sammenlignet med alternativer som pasta og ris.
Potet står allerede for 2,5 prosent av verdiskapingen på primærleddet i norsk jordbruk. I tillegg kommer betydelig verdiskaping og store ringvirkninger gjennom foredling og industri.
Det store norske potetløftet som Stortinget nå har bestilt vil derfor kunne bidra til både styrket selvforsyning og økt verdiskaping. Men det krever at både grøntnæringa selv, grossister og handelen og det offentlige jobber godt – og at vi jobber sammen.
Gartnerhallen skal være aktiv pådriver sammen med våre samarbeidspartnere i markedet. Og vi sender utfordringen til avtalepartene før vårens jordbruksforhandlinger: Sats på norsk potet!
