Årets sesong har bydd på både tørke, ekstremnedbør og flom, som har gitt krevende innhøstingsforhold, og rammet spesielt potetproduksjonen hardt. Nå er høstens første lagertelling klar, som bekrefter utfordringene.
Omsetningsleddene registrerer sine beholdninger på eget lager og poteter på lagret hos produsent. Lagertellingen per 1.november viser at lagerbeholdningen på poteter til ordinært konsum er på 37 034 tonn, som er 27 % lavere enn fjorårets volum og 30 % lavere enn volumet på samme tidspunkt i 2021.
For industripotet er lagerbeholdningen i 2023 på 92 496 tonn, som er 26 % mindre enn på samme tidspunkt i fjor. Tilsvarende tall for mandelpotet er 6 889 tonn, som innebærer en nedgang på 31 %.
– Det vil bli tilgang på både mandelpotet og annen norsk potet utover høsten og til jul, men det er større usikkerhet om hvordan tilgangen vil være utover på nyåret. Det er fortsatt mye usikkerhet om kvaliteten på en del av volumet, sier organisasjonssjef i Gartnerhallen, Gunn Jorunn Sørum.
Sørum understreker at bak de aggregerte tallene, står flere enkeltbønder som har hatt store tap på grunn av ekstremværet i årets sesong,
– De økonomiske konsekvensene forsterkes ved at situasjonen har oppstått nå på høsten og på ferdig avling - når alle kostnader til innsatsfaktorer, som settepoteter, gjødsel, plantevernmidler og ikke minst arbeidsinnsats gjennom vekstsesongen er tatt.
Jordbruket har en egen ordning med tilskudd ved produksjonssvikt. Formålet med ordningen er å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. Regjeringen har derfor gjort flere endringer i produksjonssviktordningen, men først og fremst på gras og korn.
– Det er veldig bra for de det gjelder, men høstens situasjon viser at denne ordningen i liten grad bidrar til å redusere tapet for produsenter av grønt, herunder potet. Dagens ordning med tilskudd ved produksjonssvikt gir ikke tilstrekkelig risikoavlastning for norske grøntprodusenter, sier Sørum.
Hun viser spesielt til egenrisikoandelen på 30 % og vekstgruppeinndelingen i ordningen.
– På potet er alle typer potet slått sammen i én vekstgruppe. En bonde kan dermed ha fått ødelagt all spesialpotet, som har en høyere verdi per kilo, men dersom vedkommende har fått tatt opp potet til foredling i industri, med en lavere verdi per kilo, og dette utgjør 70 prosent eller mer av totalavlingen, vil bonden ikke møte vilkårene i ordningen. Vi hører om flere bønder som har betydelige tap, men som ikke kvalifiserer til å motta noe støtte, på grunn av dette vilkåret og den overordnede vekstgruppe-inndelingen, forklarer organisasjonssjefen.
Regjeringen har tidligere i høst hevet taket og satsene i ordningen.
– Dette var et kjempeviktig grep for de som møter vilkårene i ordningen i utgangspunktet. Satsene som brukes i tilskuddsberegningen ligger imidlertid vesentlig under reelle oppgjørspriser, til tross for hevingen som er gjort, og taket speiler i liten grad det reelle kostnadsbildet i moderne potetproduksjon. Gartnerhallen vil derfor fortsette arbeidet for endringer i ordningen, med mål om bedre risikoavlastning for norske grøntprodusenter, avslutter Sørum.
