Savner tydelig grøntsatsing i statens tilbud
Statens tilbud gir et mulighetsrom for kostnadskompensasjon og inntektsvekst, men Gartnerhallen savner en tydelig satsing på norsk frukt og grønt.
Statens tilbud gir et mulighetsrom for kostnadskompensasjon og inntektsvekst, men Gartnerhallen savner en tydelig satsing på norsk frukt og grønt.
– Vårt førsteinntrykk er at tilbudet gir et godt grunnlag for forhandlinger. Tilbudet legger opp til en økning i målpris, midlertidig heving av øvre prisgrense og økte tilskudd på grønt, som er helt nødvendig med den ekstreme kostnadsveksten norske grøntprodusenter opplever, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA.
Han understreker at økt målpris og justering av øvre prisgrense på grønnsaker og poteter ikke gir noen garanti for inntektsvekst for norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og poteter.
– Målpris gir ingen garanti for faktisk prisuttak i markedet. Med de nåværende omstendighetene er det stor usikkerhet knyttet til markedssituasjonen både nasjonalt og globalt i det kommende året. Flere av forslagene i statens tilbud gir derfor først og fremst et mulighetsrom, poengterer Gillund.
Styrelederen legger heller ikke skjul på at han gjerne skulle sett flere konkrete tiltak i tilbudet for å løfte norsk grøntproduksjon.
– For bare 2 år siden leverte det regjeringsoppnevnte grøntutvalget en rekke anbefalinger som kan bidra til vekst, innovasjon og styrket rekruttering i grøntnæringa. Vi skulle gjerne sett at regjeringen fulgte opp dette i sitt tilbud, med tydeligere grep for å møte vekstpotensialet i norsk grøntproduksjon, sier Gillund.
Han viser spesielt til et prosjekt på bærekraft som konkurransefortrinn for norsk frukt og grønt, et grønt-løft gjennom Forum for Norsk Grønt, samt øremerkede investeringsvirkemidler til grønt. Gillund er klar på at dette må løftes i det videre forhandlingsløpet.
– Det er positivt at statens tilbud peker på at støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres i IBU-ordningen, men konkrete tiltak veier tyngre enn gode intensjoner. Med en øremerket pott ville man kunne sikre nettopp en slik prioritering.
Gillund håper at faglagene nå setter seg ved forhandlingsbordet, og at flere av de gode tiltakene som omfatter grøntsektoren i jordbrukets krav prioriteres høyt i forhandlingene.
– Med regjeringens ambisjoner om økt selvforsyningsgrad av beredskapshensyn, bør staten være villige til å komme faglagene i møte på både kortsiktige og langsiktige tiltak som kan sikre økt norskandel på frukt og grønt, sier Gillund.
Tilskudd til fellesanlegg for grøntsektoren, gjennomgang av avrensordningen og justering av produksjonssviktordningen er andre eksempler på temaer som styrelederen håper settes på agendaen i forhandlingene.
– Grøntnæringa er markedseksponert og møter sterk konkurranse fra import. I tillegg mottar vi en svært liten andel av tilskuddene over jordbruksavtalene, sett i forhold til verdiene som skapes på primærleddet og det store vekstpotensialet i næringa. Små grep i rammevilkårene for grøntsektoren kan derfor få stor betydning. Nå har man et godt utgangspunkt for å forhandle frem et oppgjør som viser en tydelig satsing på norsk frukt og grønt. Forventningene blant landets grøntprodusenter er store, avslutter Gillund.
Les også: Dette betyr jordbrukets krav for deg som grøntprodusent