Kravet i årets jordbruksforhandlinger omtales som rekordhøyt, med en ramme på 11,5 milliarder koner. I snitt vil dette gi en mulighet for inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk, som skal bidra til å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, samt dekke den enorme kostnadsveksten norske bønder står midt oppe i.

Blant annet viser framregningene for referansebrukene som inngår i forhandlingsgrunnlaget, en tydelig negativ inntektsutvikling for grøntprodusenter.

Faglagene peker i kravet på at grøntsektoren har et svakere tollvern enn hoveddelen av norsk landbruk, som resultater i svært sterk importkonkurranse. De viser derfor til at styrket tollvern er det viktigste tiltaket for å øke norskandelen av forbruket av grøntprodukter.

Les også: Jordbruksoppgjøret 2022: - Nå gjelder det!

Inntektsmuligheter for grøntprodusenter med jordbrukets krav

Kravet legger opp til en styrking av grøntprodusentenes inntektsmuligheter, først og fremst gjennom en kombinasjon av økte målpriser og økt arealtilskudd.

Målpriser

Målprisssystemet omfatter i dag poteter, epler og 10 ulike grønnsaksslag. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever følgende endringer i målpris:

• Målprisene for frukt, bær og grønnsaker økes med 15 prosent
• Målprisen for potet økes med 90 øre per kg (16 prosent)

Øvre prisgrense er i dag fastsatt til 12 prosent over målpris. Dersom noteringsprisen på et produkt overskrider produktets øvre prisgrense i to uker på rad, vil det bli vurdert administrative tollnedsettelser. Gartnerhallen har derfor vært tydelige på at det er nødvendig å øke øvre prisgrense for å sikre fleksibilitet til å ta ut en høyere pris i markedet når det er rom for det. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår en midlertidig heving av øvre prisgrense til 20 prosent i den kommende avtaleperioden, det vil si fra 1. juli 2022 til 30. juni 2023.

Arealtilskudd

Faglagene ønsker en arealavgrensning på arealtilskudd, gjerne omtalt som tak, for å dempe strukturutviklingen i grøntproduksjonen. Fordi omstendighetene rundt årets jordbruksforhandlinger er spesielle, ønsker faglagene imidlertid å starte med å innføre struktur i arealtilskuddet, gjerne omtalt som trappetrinn.

Samtidig foreslås satsene i arealtilskudd til grønt økt. Faglagene foreslår en økning i totalpotten på 109,5 millioner kroner.

Forslaget i kravet vil kunne ha følgende utslag for ulike bruksstørrelser:

Distriktstilskudd

I kravet foreslås det en økning i satsene for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker, likt i alle soner:

• Epler, pærer, plommer og kirsebær: 3,00 kr
• Moreller: 3,00 kr
• Pressfrukt: 1,50 kr
• Bær: 3,00 kr
• Tomat: 1,50 kr
• Agurk: 1,50 kr
• Salat: 0,50 kr

I tillegg foreslås det et eget tilskudd til industribær på 4,00 kr pr kg i tillegg til ordinært tilskudd, samt en reduksjon i minstekvantum for å motta tilskudd.

For distriktstilskuddet på potetproduksjon i Nord-Norge krever faglagene an økning med 20 øre pr kilo. I tillegg foreslås det å utvide tilskuddet til å også gjelde frilandsgrønnsaker i Nord-Norge, et tiltak som også har vært del av Gartnerhallens innspill til forhandlingspartene i flere år.

Kostnadskompensasjon og -dekning

Faglagene krever utbetaling av full kostnadskompensasjon i 2022 og full kostnadsdekning i 2023, og at hele merkostnadsveksten bøndene har hatt i 2021 og fram til 1. juli 2022 dekkes med ekstrautbetaling av tilskudd i 2022. Videre ber man i kravet om at utbetalingen gjennomføres så raskt som teknisk mulig etter at Stortinget har behandlet jordbruksoppgjør i juni i år.

Jordbrukets gjødselkostnader har steget med 823 millioner kroner, etter tilleggsforhandlingene som ble gjennomført høsten 2021. Kompensasjon for økte kostnader til gjødsel ble etter tilleggsforhandlingene lagt på arealtilskuddet. I årets krav peker forhandlingsutvalget på at den mest treffsikre ordningen for kompensasjon av merkostnadene, vil være gjennom refusjon av gjødselkostnader etter faktura. De ber videre om at kompensasjonen må dekke differensen mellom prisen bonden har betalt, og prisen som ble lagt til grunn i tilleggsforhandlingene (i gjennomsnitt 4,90 kr/kg, herav 3,57 kr/kg for N-gjødsel og 5,31 kr/kg for NPK-gjødsel).

Investeringsmidler og langsiktige satsinger

Gartnerhallen foreslo i sitt innspill flere tiltak for å bygge konkurransekraft for den norske grøntnæringa på lengre sikt.

Et sentralt forslag var å sette av en øremerket pott av IBU-midlene på 250 millioner kroner. Øremerkingen av investeringsvirkemidler til grøntsektoren, som ble innført i 2020, ble fjernet i jordbruksoppgjøret i 2021. Grøntnæringen står foran store investeringer. Det inkluderer blant annet teknologi for reduserte utslipp og forlenget sesong i veksthus, tiltak for redusert klimarisiko og robusthet mot hyppigere og mer ekstremt vær. I tillegg er utprøving og innfasing av robotisering og ny teknologi for bedre effektivitet og styrket konkurransekraft viktig.

I kravet er dette fulgt opp med forslag om en øremerket pott på 150 millioner kroner. Videre bes det om en endring i regelverket for ordningen, slik at dette inkluderer støtte til mobile enheter, roboter e.l. som i dag faller utenfor ordningen.

Bærekraft som konkurransefortrinn

Gartnerhallen mener at en offensiv satsing på bærekraft som konkurransefortrinn, er avgjørende viktig. Både for å oppnå økt klimavennlig produksjon framover, oppnå økt norsk selvforsyning, og for å være konkurransedyktig i forhold til import. Dokumentasjon av produksjonen er her sentralt. Det ble i 2020 gjennomført et eget forprosjekt for bærekraftstrategi og bærekraftkompetanse i grøntnæringen, som grunnlag for et 3-årig hovedprosjekt. Gartnerhallen ba i sitt innspill om en ramme på 29 mill.kr. over 3 år til å gjennomføre dette prosjektet.

I kravet fra faglagene er det foreslått å sette av 10 millioner i 3 år til et slik prosjekt, som skal gjøres tilgjengelig for hele grøntnæringen.

Grønt-løft

Som en oppfølging av rapporten "Grøntsektoren mot 2035" fra 2020, har næringa etabler Forum for Norsk Grønt. Forumet skal bidra til en helhetlig satsing mot ambisjonene i rapporten om 75 prosent vekst i grøntsektoren totalt, og 50 prosent økning i norskandelen på grønt.

I kravet fra faglagene foreslås det å sette av 7 millioner i 2023 for satsingen gjennom Forum for Norsk Grønt.

Andre tiltak

Avlingsskade

Det ble i jordbruksavtalen 2019-2020 satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å gå gjennom produksjonssviktordningen, og komme med forslag til endringer i regelverket.

I kravet foreslås det å justere satsene minimum annethvert år, heve toppavgrensningen til 1,5 millioner kroner, samt etablere flere vekstgrupper. Blant de nye vekstgruppene finner vi rotvekster, grønnsaker med spiselig del over bakken, løk og/eller gulrot, frukt, bær og epler. Hagl tas med som skadeårsak på linje med tørke, nedbør og flom. Det samme gjelder varmeskade i veksthusproduksjoner.

Videre er det i kravet foreslått en egen kompensasjonsordning for frostskader på frukttrær i 2021-sesongen. En kartlegging i juni 2021 viste at 115.000 trær ble skadd eller døde på grunn av frost. Kompensasjonsordningen skal finansieres over ordningen med IBU-midler.

Avrensordningen

I snitt sorteres cirka 35 prosent av norske poteter ut til avrens. Forhandlingsutvalget foreslår at det gjennomføres en faglig gjennomgang av potetmarkedet og avrensordningen, og at det skal framlegges revidert regelverk i god tid før jordbruksforhandlingene 2023.

Tilskudd til fellesanlegg for grøntsektoren

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å øke tilskuddet til fellesanlegg for frukt med 4 mill. kroner. Videre foreslås at det innføres et tilsvarende tilskudd for resten av grøntsektoren, noe som også er i tråd med hva Gartnerhallen har foreslått.

Forhandlingsutvalget foreslår at det nedsettes en partssammensatt gruppe for å utrede dette nærmere. Produsenteide fellesanlegg som lager, pakkerier og terminaler (HUBer) sikrer produsentenes eierskap til produktene lengst mulig ut i verdikjeden. At produsentene gjennom sitt eierskap til anleggene også har avgjørende innflytelse på struktur og lokalisering, bidrar også til å sikre en desentralisert produksjon.