Politikerne ønsker å øke produksjonen av norsk frukt og grønt. – Skal vi vokse som næring, må vi ha bedre løsninger for risikoavlastning. I dag må du være litt smågal for å stå i den risikoen vi gjør, sier regionsleder Gartnerhallen i Trøndelag, Egil Minde.
Hvert år investerer norske produsenter store beløp og legger ned en iherdig arbeidsinnsats. Håpet er at både arbeidet og investeringen vil lønne seg når avlingen høstes.
Men det er det ikke alltid det gjør.
– Produsenter av frukt, bær, potet og grønnsaker er avhengig av en god sesong og er derfor mer risikoeksponerte enn resten av jordbruket. Skal nye og unge produsenter inn i næringa trenger de trygghet for å kunne satse. I dag er risikoen for høy, sier Minde.
Minde driver gården Stavset på solsiden av Frosta. Sammen med kona og sønnen Andreas produserer de hodekål, sellerirot, kålrot, grønnkål og squash.
Grøntprodusenten på Stavset er i sin 39. sesong. Han mener sesongene blir stadig mer utfordrende.
– Det er klart vi har hatt svingninger i sesongen i løpet av de 39 sesongene, men de siste årene har det alltid vært noe, sier han.
I 2022 opplevde potetbøndene på Frosta tørråtesesong. I 2023 var det mye regn som gikk over til frost. I 2024 ble høsten bløt og opptaksforholdene vanskelig. I år har våren vært våt med regn nesten hver dag.
– Utfordringer med været gjelder ikke bare i Trøndelag. Vi hører de også har utfordringer med regn, tørke og vind i andre deler av landet, sier Minde.
Minde er bekymret for rekrutteringen til næringa. Han er redd unge produsenter ikke tør å satse under dagens forhold.
– Å satse på produksjon av frukt og bær er ikke for sarte sjeler. Du må gjøre store investeringer i både utstyr og lager og dermed tåle å ta risiko. Naturskadeerstatningen fungerer ikke godt nok i dag, sier han.
Han viser til at det er ingen mottaksplikt på frukt, bær og grønnsaker og at produsentene også sitter med risiko for avsetning.
– Vi etablerte skal gjøre hva vi kan for å øke produksjonen, men vi trenger flere produsenter som vil satse. Og for å få de unge med må vi ha bedre løsninger enn de vi har i dag. Jeg håper politikerne vil være med på å se på hvordan vi kan hjelpe de unge produsentene inn i næringa for å redusere noe av risikoen, avslutter den erfarne produsenten.
Våre bønder er mer risikoeksponerte enn resten av jordbruket, og trenger trygghet for å kunne satse. Det er på tide å få på plass en helhetlig vurdering av risikonivået i næringen vår, og vurdere framtidsretta ordninger for risikoavlastning – både offentlige og private – som til sammen bygger et sterkere sikkerhetsnett framover.
Risikoen er knyttet til markedssvingninger og avlingsvariasjoner som følge av klimabetingede skader, sykdoms– eller skadedyrangrep. Mens grøntprodusentene utålmodig venter på en utredning av risikofaktorer og mulige nye løsninger, er det viktig å redusere sårbarhet ved å spre produksjon, og samtidig styrke de produsenteide fellesanleggene for lagring og pakking i hele landet. Et sterkt jordvern og styrket jordhelse er også avgjørende for økt produksjon og redusert risiko i møte med en økende klimarisiko.
Les mer:
Kraftigere lut må til for å løfte grøntnæringen
Jordbruksforhandlingene 2025: Redusere risiko og styrke økonomien til norske grøntprodusenter
