Overrasket og skuffet over at tak på strømstøtte nedjusteres

Stortinget økte tidligere i høst forbrukstaket i strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus, fra 20 000 kWt til 60 000 kWt per måned, for månedene oktober til desember. Etter at statsbudsjett-forhandlingene ble avsluttet tirsdag denne uken er det klart at stortingsflertallet ikke velger å videreføre ordningen med samme innretning fra januar.

– Vi er overrasket og skuffet over at Stortinget ikke viderefører taket på 60 000 kWt. Dette skaper stor usikkerhet for bøndene som tidligere i høst la årets avlinger til lager, med en forventning om noenlunde forutsigbare strømkostnader i årets lagringssesong, sier Gunn Jorunn Sørum, organisasjonssjef i Gartnerhallen.

Hun viser til at få produsenter har et strømforbruk på over 20 000 kWt i måneden. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at 327 foretak, av de totalt 13 398 foretakene som søkte om strømstøtte i desember 2021, hadde et forbruk på mer enn 20 000 kWt/måned. Følgelig ville det å opprettholde forbrukstaket på 60 000 kWt innebære en relativt liten økning i totalbevilgningen til strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus.

– De grøntprodusentene dette gjelder står imidlertid for en betydelig andel av produksjonen, og risikerer nå å gå på store tap ved å opprettholde lagringen gjennom vinteren og våren, sier Sørum.

Gartnerhallen har i flere innspill til Stortinget understreket behovet for å videreføre forbrukstaket på 60 000 kWt per måned, blant annet i næringskomiteens høring i oktober.

Lagring av grønt krever mye strøm i hele lagringsperioden

Undersøkelser Gartnerhallen gjorde blant medlemmene i høst, viser at de fleste bønder med egen lagring på gården har et vedvarende høyt strømforbruk i hele lagringsperioden, som ofte strekker seg helt fram til mai.

– Korrekt lagring har vært avgjørende for at vi de siste årene har lyktes med å tilby norske lagringsgrønnsaker stort sett hele året. Det er vanlig at strømforbruket øker noe utover våren, for å opprettholde korrekt temperatur etter hvert som utåndingen fra grønnsakene øker og utetemperaturene stiger, forklarer Sørum.

Hvis vinteren blir mild med høyere utetemperaturer, og de høye strømprisene vedvarer, frykter hun for konsekvensene.

– Flere produsenter står i en svært krevende kostnadssituasjon. Vi frykter at nedjusteringen av taket kan gi ustabilitet i markedet, og at enkelte vil se seg nødt til å redusere driftstid i egne lager. Det vil igjen få konsekvenser i form av redusert kvalitet, økt matsvinn og mindre tilgang på norsk vare gjennom våren.

Ber politikerne om å opprettholde taket på 60 000 kWt i inneværende sesong

Sørum er tydelig på at man på lengre sikt må finne alternativer til strømstøtteordningen for å sikre forutsigbarhet.

– Vi er inneforstått med at ren strømstøtte ikke kan være en varig ordning, og er positive til at man ser på andre muligheter, som blant annet bedre fastprisavtaler. Samtidig er ordningen opprettet for å møte det akutte behovet her og nå, og vi trenger forutsigbarhet i inneværende lagringssesong. Så lenge strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus skal videreføres til og med juni 2023, burde også taket på 60 000 kWt opprettholdes i perioden, sier hun.

Gartnerhallen har fulgt de politiske prosessene tilknyttet strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus tett gjennom det siste året. Nå gir de en sterk oppfordring om å opprettholde taket på 60 000 kWt også inn i det nye året.

– Stortinget og regjeringspartiene viste stor forståelse for næringas behov tidligere i høst. Som følge av dette kunne produsentene legge sunne og trygge norsk grøntprodukter til lager etter høsting. For å opprettholde kvaliteten, og sørge for at disse produktene kommer trygt fram til forbrukerne utover våren, må taket videreføres også i månedene framover, avslutter Sørum.