Statsbudsjettet 2023: Gartnerhallens innspill

Stortingsbygningen

Av: Redaksjonen  Foto: Stortinget
Sist oppdatert: 17. oktober 2022

Gartnerhallen har gitt innspill til Stortingets næringskomité i behandlingen av statsbudsjett for kommende år.

Stortingets næringskomité gjennomførte denne uken høring på statsbudsjettet for 2023. Gartnerhallen var representert ved organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum.

– Grøntnæringa har lyktes med en markedsbasert vekst, til tross for sterk importkonkurranse. Samtidig trenger også vi et sikkerhetsnett når omverden oppleves uforutsigbar og i rask endring. Både for å håndtere utfordringene her og nå, men ikke minst for å øke norskandelen på frukt og grønt framover, og styrke sjølforsyningen i tråd med Stortingets mål, innledet Sørum i sitt innlegg til komiteen.

I innspillet tok hun videre opp behovet for en forutsigbar strømstøtteordning for jordbruk og veksthus. Taket på 60 000 kWt per måned må videreføres fra og med januar 2023, og ordningen må justeres for å inkludere produsenteide fellespakkeri og -lager.

– Disse foretakene er en del av primærproduksjonen, men omfattes ikke av ordningen i dag. De fleste vil heller ikke kunne motta støtte over den generelle ordningen for næringslivet. I tillegg må også veksthusprodusenter få månedlig utbetaling av støtte, sa Sørum.

Se video av Gartnerhallens innspill

Ber om øremerkede investeringsmidler til grøntnæringa

Gartnerhallen tok også opp behovet for øremerkede investeringsmidler til grøntsektoren i sitt innlegg.

– Grøntnæringen hadde tidligere en øremerket pott, som dessverre ble opphevet i jordbruksoppgjøret 2021. Gartnerhallen mener 250 millioner kroner er nødvendig for å dekke behovet i næringa. Videre må regelverket oppdateres slik at det blir mulig å investere i mobile enheter som sprøyte- og plukkeroboter, uttalte Sørum.

Hun viste til at dette er nødvendig for å kunne investere i teknologi for reduserte utslipp, forlenget norsksesong, redusert klimarisiko og utprøving og innfasing av robotisering og ny teknologi for styrket konkurransekraft.

Importvernet på frukt og grønt må styrkes

Den norskproduserte andelen av grøntprodukter varierer fra 4 prosent på frukt og 25 prosent på bær til 53 prosent på grønnsaker og 75 prosent på potet. Potensialet for styrket norsk selvforsyning gjennom økt norskandel på frukt og grønt er stort, påpekte Sørum avslutningsvis i sitt innlegg.

– Et sterkest mulig importvern er en forutsetning for å kunne utnytte dette potensialet. Gartnerhallen ber Stortinget om å utnytte det legale handlingsrommet til å veksle mellom kronetoll og prosenttoll på de grøntprodukter hvor det er mulig, ut fra hva som til enhver tid gir best beskyttelse,

Les Gartnerhallens skriftlige høringsinnspill til næringskomiteen her

Relaterte artikler

Gartnerhallen-kongress 2023 Nils Olve Gillund
26. april 2024     #Organisasjon
Bringebær
19. april 2024     #Organisasjon

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personlig tilpasning og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller