Grofondet støtter mange innovative prosjekter som skal finne alternativer til kjemisk plantevern. Lav bruk av plantevernmidler gir norsk frukt og grønt et viktig konkurransefortrinn i kampen mot importen - samtidig er vi helt avhengig av gode verktøy for å bekjempe skadegjørerne.
Myndighetene setter stadig begrensninger på bruk av kjemiske plantevernmidler i produksjon av frukt, bær og grønnsaker. Samtidig blir ikke skadegjørere som insekter, sopp og plantesykdommer lettere å bli kvitt.
Utvikling av alternativer til kjemisk plantevern står derfor høyt oppe på prioriteringslista til aktørene langs verdikjeden for frukt og grønnsaker.
− Grofondet gir pengestøtte en rekke prosjekter som skal bidra til at vi finner nye effektive og bærekraftige alternativer til kjemisk plantevern. Prosjektene strekker seg fra bønder som tester nyttedyr til utvikling av avansert teknologi som roboter, forteller daglig leder i Grofondet, Mari Engh.
Foto: Differ Media, Julie Lunde Lillesæter.
Fruktdyrkere i Hardanger har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning Vest fått støtte til å utvikle en beste praksis for bruk av droner til skadedyrbekjempelse. Målet er å få godkjent bruken av droner til sprøyting i norske fruktfelt.
Ved å bruke droner til sprøyting er det mulig å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler drastisk, samtidig som det begrenser produsentenes eksponering for midlene.
I et spennende forskningsprosjekt skal Gartnerhallen-produsent Øystein Fredriksen og selskapet Soil Steam International teste ut helt ny teknologi for å få bukt med skadegjørere som går til angrep på gulrota.
På Tromøya utenfor Arendal har det blitt produsert gulrøtter siden 1960-tallet. Men, skadelige organismer i jorda øker, og mange gulrøtter må sorteres ut før de når butikkene.
Ved å sende elektromagnetiske bølger ned i jorda utenom vekstsesong kan jorda bli frisk fra skadegjørerne. Det gir bedre kvalitet på gulrota og mindre utsortering.
Vårli Gård og Gartneri produserer crispisalat i Rygge, som selges gjennom NorgesGruppen. Produsentene på Vårli har nå fått støtte fra Grofondet for å teste ut et banebrytende nytt prosjekt. Grofondet-prosjektet skal kombinere avansert overvåkingsteknologi med nyttedyr, for å redusere kjemikaliebruken helt.
Kanskje kan norsk crispisalat om ikke lenge produseres ved hjelp av droner, digitale overvåkingsverktøy og nyttedyr?
Dessverre utgjør epleskurv en betydelig utfordring i eplehagene i Norge, med ødelagte avlinger og økonomisk tap for bonden.
Visste du at eple er den frukten vi produserer mest av i Norge?
NIBIO har fått midler gjennom Grofondet for å teste ut CRISPR til å utvikle skurvresistens i de norske eplene, som et alternativ til kjemisk plantevern. Det er enda litt tidlig å si noe om resultatene, men du kan få et innblikk i kulissene ved å lese mer her.
Et innovativt prosjekt fra AgriBiotix og Guren Gartneri skal utvikle et biologisk plantevern mot plantesykdommer basert på jordbakterier og møkk fra insekter.
Tage Thorstenssen leder prosjektet. Foto: Caroline Roka
Ideen er at møkka til insektene er positivt for veksten av gode bakterier. Både møkka og jordbakteriene til gi økt avling, men også motstandskraft mot skadegjørere.
Ugresskontroll kan være en stor utfordring for produsenter av gulrot og kål. Forskere ved NIBIO har fått støtte av Grofondet for å undersøke om falske såbedd og fangvekster hindrer ugresset i å etablere seg ved matplantene.
Prosjektet skulle også undersøke om fangvekster øker karboninnholdet i jorda, gjør jorda mer robust mot ekstremvær og øker det biologiske mangfoldet på produksjonarealene.
Grofondet er etablert av NorgesGruppen, Bama og Gartnerhallen. Fondet deler årlig ut 10 millioner kroner til prosjekter som har som mål fremme vekst og verdiskapning av norsk frukt og grønt
