Visste du at eple er den frukten vi produserer mest av i Norge? Dessverre utgjør epleskurv en betydelig utfordring i eplehagene, med ødelagte avlinger og økonomisk tap for bonden. Nå vil forskere bruke CRISPR-teknologi til å utvikle skurvresistens i de norske eplene.
I Norge høstes det mellom 12.000 og 19.000 tonn epler hvert år. Epleskurv, som er forårsaket av skurvsoppen Venturia inaequalis, kan imidlertid være et stort problem. Noen av de norske eplesortene er mer mottagelige for skurven, som sortene Gravenstein og Summerred. For mottagelige sorter er det anslått at avlingstapet kan være på hele 50-100 prosent, hvis det ikke hadde vært behandlet med kjemiske plantevernmidler.
Tage Thorstenssen og hans team ved NIBIO har fått midler gjennom Grofondet for å teste ut CRISPR som et alternativ til kjemisk plantevern. Det er enda litt tidlig å si noe om resultatene, men han gir et innblikk i kulissene.
Tage Thorstenssen, her fra Gartnerhallen-kongressen 2023, der han holdt innlegg om fortalte om vekstfremmende bakterier som biologisk plantevernmiddel.
− Vi har en rekke norske eplesorter som nå vokser i vevskultur på skåler, og vi er i gang med å lage konstrukturer for selve redigeringen. Vi må nok vente til slutten av 2024 før vi har større ting å melde, sier han.
Han forteller at de, parallelt med prosjektet med epler, holder på å analysere resultatene av jordbær og salat som er redigert med CRISPR. Og at det internasjonalt er det mange spennende prosjekter som har kommet mye lenger enn her i Norge.
Her ser du sorten Summerred som vokser i vevskultur på skåler og som inngår i forskningsprosjektet.
Sammen med Graminor og Njøs frukt- og bærsenter skal forskere ved NIBIO velge ut to populære norske sorter som er mottagelige for epleskurv. Forskerne skal så analysere genaktivitetene ved hjelp av noe som kalles RNA-sekvensering. Dataene vil deretter sammenlignes med eplesorter som er resistente mot skurv, for å identifisere hvilke gener som gjør eplene mer mottagelige. Disse genene i de mottagelige sortene vil deretter redigeres ved hjelp av CRISPR-teknologien, uten at det tilføres fremmed DNA. Tilsvarende vil genredigering brukes til å forsøke å forbedre eplenes lagringskapasitet og holdbarhet etter oppskjæring, ved å korrigere gener som blant annet forårsaker bruning.
De genredigerte plantene smittes deretter med epleskurv for å sjekke om de er mer resistente enn ikke-redigerte epler.
Innen 2030 skal bruken av kjemiske plantevernmidler halveres i EU. Grofondet støtter nå en rekke prosjekter som kan bidra til redusert bruk av kjemiske plantevernmidler fremover, slik som plantevernprodukt bestående av insektfrass og vekstfremmende bakterier, samt bruk av droneteknologi og elektromagnetiske bølger.
Grofondet tildeler årlig 10 millioner kroner til prosjekter som har som mål fremme vekst og verdiskapning av norsk frukt og grønt. Neste søknadsfrist: 15.august 2024.
