Etter bruddet i årets jordbruksforhandlinger er det nå Statens tilbud som ligger til behandling i Stortingets næringskomité. Tirsdag 1. juni ble det avholdt høring i komiteen, hvor Gartnerhallen ved Elisabeth Morthen var representert.

I sitt innspill var Morthen tydelig på at Gartnerhallen er skuffet over den manglende prioriteringen av grøntnæringen i tilbudet, og ba spesielt om to justeringer av proposisjonen:

1. En øremerket ramme for IBU-midler til grøntsektoren på 200 mill. kroner, for å sikre tilgang på investeringsmidler for en framtidsrettet og konkurransekraftig næring.
2. En øremerket bevilgning på totalt 30 mill. kroner over 3 år for gjennomføring av et prosjekt for utvikling og dokumentasjon av bærekraft på produsentleddet i grøntnæringen.

Les også: Statens tilbud vil redusere grøntnæringens vekstmuligheter

Se video av Gartnerhallens innspill i høringen

Norske grøntprodusenter står i en svært krevende situasjon

Morthen benyttet også anledningen til å snakke om den svært krevende situasjonen norske grøntprodusenter er inne i, med mangel på kompetente sesongarbeidere og tilstrekkelig risikoavlastning i årets sesong.

– Landbruksministeren har oppfordret til produksjon som normalt, en oppfordring grøntprodusentene har fulgt, i tiltro til at ministeren ville legge til rette for tilgang på arbeidskraft og risikoavlastning. Nå står de i fare for å ikke få høstet avlinga på grunn av mangel på arbeidskraft, sa Morthen.

Hun viste til at ordninger for virksom risikoavlastning er tilnærmet fraværende, og at fortvilelsen og arbeidspresset er formidabelt på nåværende tidspunkt.

– I denne situasjonen legger Regjeringen fram en proposisjon for årets jordbruksoppgjør der støtten til grøntnæringen er på sparebluss, øremerkede midler tas vekk, og avsatte midler til kompensasjon for avlingssvikt grunnet mangel på arbeidskraft på totalt 3,5 millioner kroner oppleves som en ren provokasjon. Heller ikke et prosjekt for utvikling og dokumentasjon av bærekraft i grøntnæringa, har fått tildelte midler, sa Morthen videre.

Les også: Slik skal bærekraft bli et konkurransefortrinn for norsk grønt

Vekstpotensialet i grøntnæringen må utnyttes

Norsk grøntsektor står for nær en femtedel av verdiskapingen på primærleddet i norsk landbruk, men mottar bare om lag 3 prosent av den årlige rammen for Jordbruksoppgjøret. Dette viser at næringen har lyktes med en markedsorientert vekst under sterk importkonkurranse, men videre vekst vil ikke komme av seg selv, påpekte Morthen i sitt innlegg.

– Risikoen for grøntprodusentene er høy, og behovene for investeringer i framtidsrettet teknologi, som blant annet kan avlaste behovet for sesongarbeidskraft, skape økt robusthet for røffere klima og utvidede sesonger, er store. I tillegg øker forbrukernes og handelens krav til kvalitet og bærekraftig produksjon, og importkonkurransen er hard.

Morthen viste også til anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Grøntutvalget, Rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i norsk grøntnæring, og det store vekstpotensialet i næringen, med økende forbrukerpreferanse og en samlet verdikjede som ønsker å prioritere norsk vare.

Det store potensialet og ambisjonene må nå følges opp med politisk vilje, oppfordret Morthen.

– Når ikke regjeringen vil, ber Gartnerhallen Stortinget om å vise en klar vilje til satsing og et tydelig signal til norske grøntprodusenter. Akkurat nå trenger de tilgang på arbeidskraft for å få avlingene i hus og ut til norske forbrukere. Når årets sesong er over, vil de løfte blikket framover og må vite at de får risikoavlastning og tilgang på midler for å bygge konkurransekraft mot import og økt robusthet mot klimaendringer. Unge produsenter må få visshet om at de ikke må bære all risiko alene hvis de velger å satse på en framtid i næringa. Fine ord fra i fjor må nå fylles med innhold. Vi ber Stortinget om å sørge for dette.

Næringskomiteen skal avgi sin innstilling 10. juni 2021, før Jordbruksoppgjøret 2021 skal opp til endelig behandling i Stortinget 16. juni.