Tidligere i sommer trådte en ny strømstøtteordning for jordbruk og veksthus i kraft. Formålet er å bidra til at norsk matproduksjon opprettholdes, ved å kompensere for ekstraordinære strømutgifter.
– Det er veldig bra og helt nødvendig med en egen strømstøtteordning for jordbruket. Med med det nåværende kostnadsbildet er ikke ordningen god nok. For å opprettholde produksjonen og sikre at sesongens avlinger blir høstet, må ordningen forbedres, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Han peker spesielt på tre elementer ved strømstøtteordningen som må endres:
– For det første er taket på 20.000 kWt for lavt for produsenter som har lager eller pakkeri på gården. For det andre får ikke fellespakkerier og -lagre noe støtte i det hele tatt. Og for det tredje står mange i en krevende likviditetssituasjon, som følge av at ordningen nå legger opp til kvartalsvis utbetaling, sier Gillund.
Taket på 20.000 kWt er ikke tilpasset produksjonen av viktige kulturer
Jordbruksforetak kan få strømstøtte for et forbruk inntil 20.000 kWt per måned.
– Dette taket rammer spesielt produsenter av lagringskulturer som gulrot, andre rotvekster og løk, og som har kjølelager eller tørke på egen gård. Dette er kulturer som vi har gode forutsetninger for å produsere i Norge, og som vi er nær selvforsynt på i dag. Nedkjøling og lagring av disse produktene krever imidlertid mye strøm, forklarer styrelederen.
Han viser til at lagring stiller strenge krav til temperatur og luftfuktighet. Eksempelvis kan nedkjøling av en gjennomsnittlig norsk gulrotavling kreve strøm i størrelsesorden 40.000 kWt per måned.
– Dermed vil produsenten kun få strømstøtte på halve forbruket. Og med det nåværende prisbildet vil det fort være snakk om en prisøkning på 1800 prosent, fra 2020 til i år. Det er dramatisk.
Pakkerier og lagre får ingen strømstøtte
Mange produsenter har gått sammen om å etablere effektive kjølelagre og pakkerier med moderne teknologi, og har hatt store investeringer i dette.
– Denne satsingen har bidratt til at vi når har tilgang på flere norske grønnsaker av god kvalitet gjennom hele året. Men felleseide kjølelagre og pakkerier får ingen strømstøtte per i dag. Derfor er det fare for en vesentlig reduksjon av lagringsgrønnsaker gjennom kommende vinter, forklarer Gillund.
Styrelederen peker på at felleseide pakkerier og lagre har en viktig rolle i å opprettholde grøntproduksjon og sikre gode produsentmiljøer i hele landet.
– Ved at mange av disse virksomhetene er eid av flere produsenter i fellesskap, vil også økte kostnader og eventuelt tap her, gå ut over den enkelte bonde, som allerede står i en beintøff kostnadssituasjon. Derfor må slik virksomheter enten inn i den eksisterende ordningen, eller dekkes av den generelle strømstøtteordningen for næringslivet som er varslet.
Kvartalsvis utbetaling av strømstøtte gir likviditetsutfordringer
Strømstøtteordningen som gjaldt for første kvartal i 2022 hadde månedlig utbetaling av kompensasjonen. Med den nye forskriften vil støtten utbetales kvartalsvis.
– Dette betyr at produsenter med en mer energikrevende produksjon og høyt strømforbruk vil stå i en svært krevende likviditetssituasjon. Eksempelvis vil en produsent med gjennomsnittlig norsk agurkproduksjon få utlegg på om lag 5 millioner kroner hvert kvartal, dersom strømprisen ligger på 4 kr/kWt i snitt, forklarer Gillund.
Gartnerhallen jobber for styrket kostnadskompensasjon
Styrelederen er tydelig på at kostnadssituasjonen og strømstøtteordningen står høyt på agendaen i Gartnerhallen.
– Vi jobber aktivt inn mot myndighetene, og med andre aktører i jordbruket, for å finne løsninger som kan bidra til å opprettholde matproduksjonen. Vårt fokus er på å finne tiltak innenfor den generelle ordningen for næringslivet, eller gjøre tilpasninger i den gjeldende ordningen for jordbruk og veksthus, slik at produsentene trygt kan ta opp årets avlinger uten å risikere betydelige tap, sier Gillund.
– Nå er vi i september, og det er nå avlingene skal høstes. Produsentene trenger forutsigbarhet, i form av en forbedret strømstøtteordning raskt, avslutter han.
