Årets jordbruksforhandlinger er allerede historiske, etter at det ble klart at de to faglagene i jordbruket; Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, ikke kom til enighet om et felles krav. I henhold til Hovedavtalen kan Staten peke på ett av faglagene, og Norges Bondelag vil dermed forhandle på vegne av norske bønder i årets jordbruksforhandlinger.

Kravet fra Norges Bondelag har en ramme på 6,9 milliarder kroner. I snitt skal dette gi en mulighet for inntektsvekst på 171.300 ,- kroner per årsverk. Av dette går 120.000,- til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.

Gartnerhallen leverte tidligere i vår vårt innspill til partene i jordbruksforhandlingene, på vegne av alle markedsaktørene på primærleddet i grøntsektoren, inkludert industri: Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag.

Les også: Gartnerhallens innspill til jordbruksforhandlingene 2023

De viktigste punktene i kravet for grønt

Under kan du se en oppsummering av viktige punkter i kravet fra Norges Bondelag for de enkelte kulturgruppene potet, frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til særegne punkter for økologisk produksjon.

Inntektsmuligheter for grøntprodusenter

Norske grøntprodusenter står for om lag 19 prosent av verdiskapingen i jordbruket, men mottar kun rundt 2,6 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalen. Følgelig henter grøntprodusenter størsteparten av sine inntekter fra markedet, og målprisene er derfor av stor betydning for de kulturene som omfattes av ordningen.

De viktigste tilskuddsordningene til grøntnæringa er pris- og distriktstilskuddet og arealtilskuddet. Disse har en viktig risikodempende effekt, og kan bidra til økt forutsigbarhet for den enkelte bonde ved svingninger i vær, vind og marked. Dette gjelder spesielt for produsenter som ikke har kulturer som omfattes av målprisordningen.

Målpriser

Målprisssystemet omfatter i dag poteter, epler og 10 ulike grønnsaksslag. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever følgende endringer i målpris:

• Målprisene for frukt, bær og grønnsaker økes med 12 prosent
• Målprisen for potet økes med 50 øre per kg

Øvre prisgrense er ordinært fastsatt til 12 prosent over målpris. Dersom noteringsprisen på et produkt overskrider produktets øvre prisgrense i to uker på rad, vil det bli vurdert administrative tollnedsettelser. I gjeldende jordbruksavtale er øvre prisgrense midlertidig hevet til 20 prosent, og Gartnerhallen har argumentert for en videreføring av dette nivået, for å ha fleksibilitet til å ta ut en høyere pris i et ustabilt marked - når det er rom for det. Norges Bondelags forhandlingsutvalg foreslår å videreføre øvre prisgrense på 20 prosent.

Pris- og distriktstilskudd

I kravet foreslår Norges Bondelag en økning i satsene for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker:

• Epler, pærer, plommer og kirsebær: 1,00 kroner
• Moreller: 2,00 kroner
• Pressfrukt: 1,00 kroner
• Bær: 2,00 kroner
• Tomat: 1,00 kroner
• Agurk: 0,50 kroner
• Salat: 0,25 kroner
• Industribær: 3,00 kroner

Utslag av endringene som er foreslått i henholdsvis Gartnerhallens innspill og kravet fra Norges Bondelag:

Kvantumsavgrensningen for tomat, slangeagurk og salat opprettholdes uendret. På dette punktet foreslo Gartnerhallen en justering for å imøtese omfang på dagens produksjon og bidra til kostnadskompensasjon på en større andel av det produserte volumet veksthusgrønnsaker.

For distriktstilskuddet på potetproduksjon i Nord-Norge krever Bondelaget en økning på 1 krone per kilo. I tillegg foreslås det å utvide tilskuddet til å også gjelde frilandsgrønnsaker i Nord-Norge.

Gartnerhallen foreslo en justering av ordningen for å bidra til økt konkurransekraft for økologisk produksjon. Dette forslaget er ikke fulgt opp i kravet.

Grøntproduksjon til bearbeiding i industri

Gartnerhallen foreslo i sitt innspill å utvide ordningen til å også omfatte poteter og grønnsaker til bearbeiding i industri. En betydelig andel av det norske potet- og grønnsaksvolumet leveres til industri, og dette volumet omfattes ikke av målprisordningen. Prispresset på poteter og grønnsaker til industri er kraftig, og styrket lønnsomhet er viktig for å opprettholde produksjonen – blant annet av hensyn til norsk selvforsyning og matberedskap.

I kravet foreslår Bondelaget at det innføres et eget pristilskudd til produksjon av poteter til industri. Det legges til grunn en sats på 50 øre per kilo.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

Norges Bondelag foreslår at det innføres en trappetrinnsmodell for arealtilskuddet til frukt og grønt, uten tak, med følgende intervaller:

• Grønnsaker: 0-200, 201-400, over 400 dekar
• Bær: 0-100, 101-200, over 200 dekar
• Frukt: 0-50, 51-100, over 100 dekar
• Potet: 0-300, 301-600, over 600 dekar

Videre innebærer kravet økning av satsene i arealtilskuddet på grønt, med en fordeling mellom nevnte intervaller. For ulike bruksstørrelser vil endringene gi følgende utslag:

Bær

Frukt

Grønnsaker

Potet

IBU-midler til grøntsektoren

Gartnerhallen har tatt til orde for en øremerket pott av IBU-midlene til grøntsektoren på 300 millioner kroner, og en endring av regelverket for å åpne for utprøving og innfasing av mobile enheter, robotisering og ny teknologi.

Forslaget om regelverksjustering er i ivaretatt i Bondelagets krav, og det foreslås en videre prioritering av grøntnæringa i IBU-ordningen, men ingen øremerket pott.

Tilgang på ny teknologi er et viktig grep for å styrke norske grøntprodusenters konkurransekraft. Foto: Norsk Landbrukssamvirke / Aleksander Andersen

Produsenteide felleslager og -pakkerier

Produsenteide fellesanlegg har en svært viktig funksjon i å opprettholde en spredt og variert grøntproduksjon over hele landet, og i å sikre produsentenes eierskap og innflytelse i verdikjeden. Gartnerhallen foreslo i vårt innspill å styrke tilskuddet til fellesanlegg for frukt minst tilsvarende KPI, med en ekstraordinær bevilgning som kompensasjon for økte strømkostnader. Videre ble det foreslått å utvide ordningen til å også omfatte fellesanlegg som håndterer andre grøntkulturer, som potet, bær og grønnsaker.

Norges Bondelags forhandlingsutvalg mener det må innføres tilsvarende tilskudd som til fellesanlegg for frukt til fellesanlegg for resten av grøntsektoren, og foreslår at det opprettes en partssammensatt arbeidsgruppe som kommer med forslag om etablering av slik tilskudd til jordbruksforhandlingene 2024, med sikte på etablering fra 2025.

Avrensordningen

I Gartnerhallens innspill ble det foreslått å gjennomføre en faglig gjennomgang av avrensordningen, med fokus på mulige endringer for å styrke produsentøkonomien.

I kravet bes det om en samlet gjennomgang av markedene for konsumpoteter og industripoteter og avrensordningen, som grunnlag for tiltak som styrker potetprodusentenes markedsstyrke og lønnsomhet. Utredningen må blant annet omfatte volumer, aktører, varestrømmer, konkurranseforhold, prisdannelse og importvern.

Plantevern

Gartnerhallen foreslo flere tiltak knyttet til tilgang på plantevernmidler for å bekjempe viktige skadegjørere, og bidra til redusert bruk av plantevernmidler gjennom ny teknologi, biologisk bekjempelse og integrert plantevern.

Bondelaget uttrykker i kravet forventning om at regelverket for bruk av plantevernmidler tilpasses til ny teknologi (eksempelvis roboter), og at midler over LUF til oppfølging av Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler prioriteres til prosjekter for å bygge kunnskap om bruk av ny teknologi/roboter.

Tilskudd ved produksjonssvikt

Produksjonssviktordningen skal være en katastrofeordning som skal bidra til å redusere økonomisk tap og bidra til videre produksjon.

Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag foreslår at taket i ordningen for vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og poteter økes til kr 1 800 000 kroner per vekstgruppe. Det foreslås ikke en utvidelse av antall vekstgrupper innen frukt- og grøntproduksjon, slik Gartnerhallen har foreslått for å sikre større presisjon og rettferdighet i ordningen.