Oppdatert 08.04.2022: Selv om spørsmålet fortsatt avventer endelig beslutning i form av forskriftsendring, ble det i stortingsbehandling 8. april klart at strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus vil utvides til å også omfatte felleseide vanningsanlegg. Gartnerhallen følger opp saken videre med tanke på strømstøtte til produsenteide lagre og pakkerier. 

Landets bønder er godt i gang med forberedelsene til en ny vekstsesong. Samtidig opplever de en enorm kostnadsvekst på nær sagt alle sentrale produksjonsmidler. Blant annet er strømprisene i Sør-Norge på et historisk høyt nivå.

– Strøm er åpenbart en svært viktig innsatsfaktor i matproduksjonen, og vi er glade for at regjeringen nylig har besluttet å forlenge ordningen med strømstøtte til jordbruket ut mars 2023. Samtidig er det høyst problematisk at ordningen utelukker flere produsenteide virksomheter som er tett knyttet til drift og produksjon av frukt og grønt. Med de galopperende kostnadene vi ser nå, kan mange i verste fall bli tvunget til å redusere produksjonen. De trenger forutsigbarhet før årets sesong, sier Kai Knutsen, konstituert administrerende direktør i Gartnerhallen.

Les også: Ny strømpakke for jordbruket

Bønder mister viktig støtte på grunn av rasjonelt samarbeid

Gartnerhallen viser til at viktige ledd i primærproduksjonen, som produsenteide lagre og pakkerier for frukt og grønnsaker, samt fellesanlegg for vanning, ikke omfattes av den nåværende strømstøtteordningen.

– Dette er avgjørende funksjoner i produksjonen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter. Av rasjonelle og praktiske hensyn er dette oppgaver som ofte løses best av flere bønder i fellesskap. Men dersom de har gått sammen i samvirker eller selskaper med delt ansvar innebærer organiseringen at de ikke kan motta strømstøtte, forklarer Knutsen.

Strømstøtteordningen er i dag innrettet slik at kun foretak som mottar produksjonstilskudd kan søke støtte.

Det betyr at en enkelt bonde som eier og driver et vanningsanlegg eller grønnsakslager på egenhånd omfattes av ordningen. Dersom to eller flere bønder står som eiere i fellesskap, er de imidlertid ikke kvalifisert for støtte.

Ingen produksjon uten vanning

Én av produsentene som merker uforutsigbarheten før årets sesong er John Gunnar Swang, som produserer kinakål, blomkål, salat og bringebær i Sylling i Buskerud. Sammen med 16 andre bønder i nærområdet er han med i fellesanlegget Sylling Jordvanning SA.

– Enten må vi vanne, eller så kan vi ikke produsere. Når vi først har plantet, er det ikke et alternativ å ikke vanne, siden det vil bety tapte inntekter på litt lengre sikt. Resultatet er at de økte kostnadene går rett på bunnlinja for hver enkelt av oss, sier Swang.

Sylling-bonden forteller at den nåværende kostnadssituasjonen er fortvilende for bøndene i området.

– Tidligere år har strømprisene vært mer forutsigbare. Nå er det helt ukjent, samtidig som prisen har økt på alle andre innsatsfaktorer også. Vi har for eksempel aldri opplevd så høye dieselpriser som nå. Vi prøver å kutte kostnader og spare de ørene vi kan. Hadde vanningsanlegg vært omfattet av strømstøtteordningen, ville vi i alle fall hatt noe mer forutsigbarhet for at deler av kostnadene ville blitt kompensert, sier Swang.

John Gunnar Swang, grøntprodusent i Sylling og regionrådsleder i GH Viken

Behandles på Stortinget denne uken

Finanskomiteen avgir sin innstilling i saken om forlengelse av den midlertidige strømstøtteordningen i dag, onsdag 6. april. Saken skal deretter opp til behandling i Stortinget før helgen.

Det er ikke foreslått å inkludere produsenteide lager- og vanningsanlegg i proposisjonen, og Gartnerhallen har denne uken sendt en ny anmodning til Finanskomiteen om at slike funksjoner må inkluderes i ordningen.

Kai Knutsen i Gartnerhallen viser til at både vanning og lagring er viktige tiltak og forutsetninger for norsk produksjon. Han mener at temaet må på dagsorden i jordbruksforhandlingene, dersom Stortinget ikke inkluderer produsenteide fellesanlegg i strømstøtteordningen.

– Vekst, avlingsnivå, kvalitet og andel salgbar vare henger tett sammen med henholdsvis vanning og lagring. Dette er derfor faktorer som har betydning for norsk selvforsyning og forbrukernes tilgang på norsk frukt og grønt gjennom året. Nå må stortingspolitikerne være sitt ansvar bevisst. Sørger de for større forutsigbarhet og kostnadskompensasjon for norske matprodusenter, skal vi bidra med vår del, slik at vi sammen kan nå målet om økt norsk selvforsyning, avslutter Knutsen.