Landbruks- og matminister Sandra Borch var invitert til å holde innlegg på årsmøtet i Gartnerhallen SA torsdag 9. juni.

Statsråden innledet sin tale med å understreke at hun er imponert over grøntnæringas vilje til satsing og evne til omstilling.

– Dere representerer et stort og imponerende mangfold med et bredt spekter av kvalitetsprodukter. Og dere har stått i krevende situasjoner, ikke bare som følge av klimaendringer, tørke og nedbør, men også som følge av en pandemi. Selv om heller ikke denne regjeringen rår over vær og vind, kan vi bidra med en aktiv næringspolitikk som gir størst mulig grad av forutsigbarhet, sa Borch i sitt innlegg.

Stort potensial for økt selvforsyning gjennom grøntproduksjon

Landbruks- og matministeren poengterte at regjeringen har en klar ambisjon om å øke selvforsyningsgraden, og at det er et særlig potensial innenfor frukt- og grøntnæringa.

– Jeg tror det er et betydelig vekstpotensial. Det er mye som ligger til rette for at frukt og grøntnæringa kan øke produksjonen i Norge framover. Helsemyndighetene har også som mål at forbruket av frukt, bær og grønnsaker skal øke framover. Vårt mål er at denne økningen, så langt det er mulig, skal skje gjennom økt forbruk av norske produkter, sa Borch.

Hun viste også til vårens jordbruksoppgjør følger opp Hurdalsplattformen og forrige års budsjettforlik på Stortinget, ved å starte tettingen av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.

– En så stor budsjettøkning som regjeringen har stått for siden vi tiltrådte, viser vilje til å satse på norsk matproduksjon. Dette er først og fremst en politisk prioritering om å i større grad ta ansvar for matproduksjonen i eget land, også i et beredskapshensyn, sa statsråden, og understreket at tiden vi er inne i nå minner oss om dette.

– Hele verdikjeden må ha innsikt i, og forståelse for, den store kostnadsøkningen

Grøntnæringen henter over 90 prosent av inntektene fra markedet, og mottar en lav andel av budsjettmidlene over jordbruksavtalen.

Statsråden viste til at det er utfordrende når markedet for frukt og grønt er sterkt konkurranseutsatt for importerte varer, og preget av lav tollbeskyttelse og svingende priser.

– Det er viktig at hele verdikjeden har innsikt i, og ikke minst forståelse for, de utfordringene primærprodusentene har med de store kostnadsøkningene, som også vil vedvare framover. Økte kostnader må finne sin inndekning i markedet, sa statsråden.

Hun pekte også på at godt samarbeid i hele verdikjeden er avgjørende for å utvikle norske produkter, øke verdiskapingen og salget av norske produkter.

– Økt produksjon forutsetter et marked med økende etterspørsel etter norske produkter. Vi må sørge for at norske forbrukere etterspør og velger norsk i butikk i større grad. Og vi må sørge for at forbrukeren får tak i disse varene. Her har hele verdikjeden et stort ansvar. Jeg vil også trekke fram Nyt Norge-merket som spesielt viktig for forbrukerens mulighet til å ta bevisste valg.

Eventyrlig utvikling i den norske grøntnæringa

Det var også tydelig at statsråden har lagt merke til grøntnæringas offensivitet og innovasjonsevne.

– På tross av krevende konkurranse fra import, har næringa hatt en eventyrlig utvikling med stor vekst i antall produkter, økt mangfold, bedre kvalitet og økt profesjonalitet, sa Borch.

Hun viste blant annet til hvordan energisparende teknologi, utfasing av olje som energikilde i veksthus og forbedrede produksjonsmetoder, gjør at helårsproduksjonen av norske tomater kommer svært godt ut i klimaregnskapet, sammenlignet med tomater importert fra Spania.

– Kunnskap og utvikling av teknologi som kan bidra til en klimatilpasset og lønnsom matproduksjon er blant områdene som gis høy prioritet innenfor forskningsmidlene. Det samme gjelder kunnskap som kan bidra til å nå et mål om utvidet vekstsesong for norskprodusert frukt, grønt og ikke minst bær.

Det er nå avsatt egne midler til teknologiutvikling i Innovasjon Norge over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi. Landbruksministeren oppfordret både næringa og teknologimiljøene til å kjenne sin besøkelsestid i tilknytning til dette.

– Det handler om å få koblet leverandørindustri og bonde for utvikling av teknologi og løsninger som enda ikke er hyllevare. Vårt kostnadsnivå, klima og topografi gjør at produksjonskostnadene blir høye. Det kan igjen gi utfordringer knyttet til lønnsomhet om vi ikke bruker våre fortrinn effektiv. Norske matprodusenter er gode på å ta i bruk ny teknologi. God utnytting av ny teknologi har alltid vært viktig for å bedre produksjonen, øke produktiviteten og redusere arbeidsbelastningen.