Norske løkprodusenter står midt i en kritisk overgang til nye og strengere EU-grenseverdier for kadmium i løk, og konsekvensene har vært både akutte og uforutsigbare. Etter flere år med tett oppfølging av regelverksendringene og målrettet arbeid for å sikre løkproduksjonen i de mest utsatte områdene, fikk Gartnerhallen denne uken et viktig gjennomslag: et flertall i Stortingets næringskomité går inn for en solid kompensasjonsordning for produsenter som får avlinger avvist på grunn av for høye kadmiumnivåer.

– Vi er veldig glade for flertallet i næringskomiteen nå sikrer en god risikoavlastningsordning for løkprodusentene. Vi har jobbet målrettet for en slik ordning, i godt samarbeid med Norges Bondelag. Løsningen som nå kommer på plass gir nødvendig trygghet for de produsentene som har stått i en svært usikker situasjon, sier Gunn Jorunn Sørum, organisasjonssjef i Gartnerhallen.

Hun viser til at Stortinget i desember vedtok utsatt implementering av nye grenseverdier til 2027, for deretter å snu allerede i januar, med vedtak om ikrafttredelse fra 2026.

Les også: Krever full risikoavlastning for løkbøndene

Viktig vedtak for å unngå store tap og redusert selvforsyning

Med vedtaket torsdag 12. mars har næringskomiteens flertall gått inn for følgende prinsipper i erstatningsordningen:

• Ordningen skal ha en kompensasjonsgrad på minst 95 %
• Det skal ikke være et tak for maksimal utbetaling
• Erstatning skal beregnes basert på faktisk verdi av den tapte løken

– Dette viser at Stortinget har lyttet til våre innspill, og anerkjenner den store risikoen enkeltbøndene står i som følge av brå regelverksendringer. Med dette vedtaket bidrar næringskomiteen til den nødvendige sikkerheten for å opprettholde produksjonen og sikre norsk selvforsyning. Det er et viktig signal om at norsk grønnsaksproduksjon og næringa blir tatt på alvor, uttaler Sørum.

Les høringsinnspill til stortingets næringskomité fra Gartnerhallen, Norges Bondelag og Nordgrønt

Fortsatt behov for mer kunnskap og kartlegging

Sørum understreker at selv om kompensasjonsordningen er et stort og nødvendig skritt, er kadmiumspørsmålet langt fra løst.

– Dette er et viktig første steg. Samtidig må vi jobbe videre for å få på plass mer langsiktige ordninger for risikodeling, systematisk arealkartlegging av kadmiumnivåer i jorda i de risikoutsatte områdene og for å bygge mer kunnskap om agronomiske tiltak som kan bidra til redusert risiko, sier Sørum.

Hun viser til at NIBIO allerede i 2023 foreslo konkrete tiltak for å følge opp de skjerpede grenseverdiene fra EU, og at næringa fortsatt ser behov for at disse anbefalingene blir realisert.

– Vi er derfor glade for at medlemmer i næringskomiteen peker på midler til kartlegging og forskning framover, med mål om å fortsatt produsere like mye norsk kvalitetsløk framover, og vi i Gartnerhallen ser fram til å fortsette dialogen om gode langsiktige løsninger, avslutter Sørum.