Grøntorganisasjonene vil påpeke at et sterkest mulig importvern er avgjørende for inntektsmulighetene i grøntnæringa. Overgang til prosenttoll for potet gir et langsiktig handlingsrom for å styrke norsk produksjon, øke prisuttaket i deler av året, samt å sikre kvalitet og forbrukerens preferanse for norsk potet året rundt. Det kreves god oppfølging av denne overgangen, for å lykkes i å oppfylle Stortingets intensjon om økt norsk potetproduksjon og norskandel på potet.
Den norske grøntnæringa har store vekstmuligheter og kan bidra til økt produksjon, styrket selvforsyning og verdiskaping, i tråd med regjeringens og Stortingets mål for landbrukspolitikken.
Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag har sammen utarbeidet sitt felles innspill til avtalepartene før årets jordbruksforhandlinger.
– Innspillet peker på tre viktige områder som må prioriteres for å realisere vekstpotensialet i norsk grøntnæring. Områdene handler om risiko og økonomi, bærekraft og kvalitet, og tiltakspakke på potet, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Fremtiden til norsk potetproduksjon
For at norsk potetproduksjon skal forbli lønnsom og konkurransedyktig, må produsentene få bedre økonomiske rammevilkår.
Langtidslagring, bedre tilgang på settepoteter og økt satsing på industripotetproduksjonen er avgjørende for å sikre stabil norsk potetproduksjon i fremtiden.
– Med riktige tiltak kan Norge styrke sin selvforsyning og sørge for at norske poteter forblir en viktig del av kostholdet – både for forbrukere og industri. Myndighetene må nå ta ansvar for å sikre at rammevilkårene er på plass, slik at norske potetprodusenter kan fortsette å levere råvarer av høy kvalitet til det norske markedet, sier Gillund.
Styrke økonomien i langtidslagring av potet
For å tilby norske poteter året rundt, er langtidslagring nødvendig.
– Lagring over lengre tid fører imidlertid til høyere kostnader for produsentene. Strømpriser, behovet for spesialtilpassede lagre og økt svinn gjør at mange vegrer seg for å satse på lagringspoteter, poengterer Gillund.
Det er et behov for en kostnadskompensasjon for langtidslagring av potet.
Forslaget vårt er å øke målprisen for potet til 70 øre/kg tilpasset behovet for langtidslagring.
Pristilskudd til industripotet
Et nytt tollvern gir liten mulighet for å kunne ta høyere pris på industripotet, som utgjør over halvparten av alle omsatte norske poteter.
Sterkt prispress og lav betalingsvilje i industrien gjør lønnsomhet utfordrende. Det er altså fortsatt behov for en vesentlig styrking av økonomien til industriproduksjon.
Derfor opprettholder organisasjonene forslaget om pristilskudd på 50 øre/kg til industripotet.
Investeringsvirkemidler til lager og teknologi (IBU)
Moderne potetlagre er avgjørende for å sikre kvaliteten på lagringspoteter over tid. For at produsentene skal kunne investere i nødvendig teknologi, må tilskuddstaket i IBU-ordningen heves, både i kroner og prosent.
Det er eksempler på at kunstig kjøling droppes for å redusere kostnader, noe som svekker muligheten for langtidslagring.
Organisasjonene foreslår derfor øremerkede investeringsmidler til grøntsektoren og økt tilskuddstak for potetlager.
Tilgang på settepotet av god kvalitet og relevans for markedet
Utviklingen av robuste plantesorter som er tilpasset norske forhold og som gir avling av høy kvalitet, er viktig.
– I dag er tilgangen på sertifiserte settepoteter for lav, noe som gjør at mange produsenter bruker egenprodusert settepotet. For å sikre at flere produsenter har tilgang på sertifisert settepoteter, må det investeres mer i foredling og sortsutprøving, forklarer Gillund.
Graminor og Overhalla Klonavlssenter, samt Norsk landbruksrådgivning, spiller en viktig rolle i dette arbeidet og må sikres stabile rammevilkår.
Jordbruksavtalen må bidra til økt produksjon, kvalitet og bruk av sertifisert settepotet.
