Tirsdag 3. juni gjennomførte Stortingets næringskomité høring om jordbruksoppgjøret 2025. Gartnerhallen, ved administrerende direktør Kai Knutsen og næringspolitisk rådgiver Johanne Schjøth, representerte produsentorganisasjonene Gartnerhallen, Nordgrønt, 1909 og Kontraktdyrkernes landslag.

Knutsen innledet med å uttrykke oppslutning om jordbruksavtalen som er inngått mellom Norges Bondelag og staten.

– Viktige tiltak for norsk frukt og grønt er permanent hevet øvre prisgrense, tilskudd til økologisk frukt og grønt, bidrag til å avslutte grøntsektorens bærekraftsprosjekt, samt midler til prosjektet ‘GrøntLøftet’, sa han.

– Det er imidlertid behov for en langt tydeligere prioritering av grøntnæringen og mer målrettede tiltak i kommende jordbruksoppgjør, om vi skal nå målene i Stortingsmelding 11 om økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt og grønt, påpekte Knutsen i innlegget sitt.

I årets jordbruksoppgjør var rammen på 1,1 milliarder kroner. En svært begrenset andel av budsjettmidlene tilskrives frukt– og grøntproduksjon, på tross av at sektoren står for nær 20 prosent av verdiskapingen i jordbruket. I tillegg kommer en målprisøkning, som ut fra fjorårets prisbilde ikke nødvendigvis vil føre til økt inntjening til grøntprodusentene.

Etterspørselen må øke

Bønder har vilje, evne og arealer til å øke produksjonen, men først må etterspørselen gå opp. Forbrukere og myndigheter ønsker norsk mat. Basert på bærekraft, kortreist mat, sunt kosthold, og kvalitet, foretrekker forbrukere norsk frukt og grønt om de får valget. Myndighetene har et mål for økt produksjon, men kunne gjort mye mer for å øke forbruket gjennom sine bestillinger. Norskandelen er lavest i offentlig innkjøp.

– Nå må det offentlige vise samme vilje som forbrukerne, for å møte sine egne ambisjoner. Det er på høy tid at det kommer på plass mål for norskandel i offentlig innkjøp, med klare føringer i tildelingsbrev og krav til rapportering, fortsatte Knutsen.

I tillegg til økt andel norsk i offentlig innkjøp, vil prioritering av innovasjon, sortsarbeid og foredling tilpasset norske forhold og forbrukerpreferanser være avgjørende for å bidra til økt etterspørsel etter norskproduserte varer.

Grøntprodusentenes risikonivå må ned

Grøntproduksjonen er arealeffektiv, og avlingsverdien og kapitalbindingen per dekar er stor.

– Våre bønder er derfor mer risikoeksponerte enn resten av jordbruket, og trenger trygghet for å kunne satse. Det er på tide å få på plass en helhetlig vurdering av risikonivået i næringen vår, og vurdere framtidsretta ordninger for risikoavlastning – både offentlige og private – som til sammen bygger et sterkere sikkerhetsnett framover, sa Kai Knutsen, på vegne av alle grøntprodusentene.

Risikoen er knyttet til bl.a. markedssvingninger og avlingsvariasjoner som følge av klimabetingede skader, sykdoms– eller skadedyrangrep. Mens grøntprodusentene utålmodig venter på en utredning av risikofaktorer og mulige nye løsninger, er det viktig å redusere sårbarhet ved å spre produksjon, og samtidig styrke de produsenteide fellesanleggene for lagring og pakking i hele landet. Et sterkt jordvern og styrket jordhelse er også avgjørende for økt produksjon og redusert risiko i møte med en økende klimarisiko.

Kai Knutsen la vekt på at virkemidlene må målrettes mot produksjoner med svakere mulighet til å ta ut økte kostnader i markedet, slik som poteter og grønnsaker til foredling i industri og økologiske produkter.

Konkurransekraften må styrkes gjennom jordbruksoppgjøret

Eksisterende konkurransefortrinn er blant annet bærekraftig produksjon, god plantehelse, god kvalitet og smak. I sitt innlegg fremholdt Knutsen at grøntsektoren må videreutvikle sine fortrinn, slik den nå gjør med bærekraft. Det er allerede syv år siden anbefalingene i Grøntsektoren mot 2035 understreket at en satsing på norsk kvalitet også må følges opp, men foreløpig uten å bli prioritert av myndighetene.

– Vi må også innrette investeringsvirkemidlene slik at flere får tilgang på moderne teknologi i driften sin. Norskutviklet landbruksteknologi vender seg nå til andre markeder, og vi vil miste konkurransekraft i Norge, dersom rammebetingelsene ikke styrkes, sa Knutsen.

Han la vekt på at næringen har bønder, arealer og vilje til å øke produksjonen av norsk frukt og grønt – når etterspørselen går opp og de nødvendige rammevilkårene kommer på plass.

Næringen er klar til å utnytte vekstpotensialet og bidra til styrket selvforsyning og økt verdiskaping, og inviterer til et skikkelig løft av norsk frukt og grønt.