Fra 1. januar 2022 trådte EUs nye økologiregelverk i kraft. Regelverket slår fast at tomat, agurk og andre høstbare veksthusgrønnsaker må dyrkes i jord med kontakt til underliggende bakke for å kunne sertifiseres som økologiske.
I praksis betyr det et forbud mot dyrking i jordsekker og andre avgrensede medier – dyrkingsformer som har vært utbredt i norsk økologisk veksthusproduksjon i flere tiår.
Overgangsordning – men bare for noen
Gjennom EØS-avtalen har Norge fått en overgangsordning tilsvarende den som gjelder i Danmark, Sverige og Finland.
Økologisk godkjente veksthusarealer etablert før 14. juni 2018 kan fortsette å dyrke i avgrenset medium fram til utgangen av 2031.
For nye produsenter – og arealer etablert etter denne datoen – gjelder kravet om dyrking i bakken fullt ut.
Krevende omstilling for norske produsenter
I Norge er det meste av økologisk tomat- og agurkproduksjon i veksthus basert på dyrking i sekker. Overgang til dyrking direkte i bakken innebærer omfattende ombygging av eksisterende veksthus, blant annet ved oppsplitting av betonggulv og etablering av permanente jordbed. For mange anlegg er dette teknisk krevende eller rett og slett ikke gjennomførbart.
Konsekvensen kan bli at deler av den økologiske veksthusproduksjonen legges ned, og at rekrutteringen av nye produsenter blir vanskeligere – i strid med politiske ambisjoner om økt norsk grøntproduksjon, og økt økologisk produksjon.
Lite tilpasset nordiske forhold
Formålet med de nye reglene er å styrke sentrale økologiske prinsipper som jordhelse, kretsløp og redusert bruk av innsatsfaktorer. Samtidig tar regelverket i liten grad hensyn til nordiske klimaforhold og eksisterende produksjonssystemer.
Dyrking direkte i bakken øker risikoen for jordbårne sykdommer i veksthus, siden vekstskifte og langsiktig jordforvaltning er krevende å få til i stor skala. Samtidig reduseres muligheten for presis styring av vann og næring sammenliknet med dagens systemer.
Konsekvenser for markedet
Strengere krav kan føre til lavere norsk produksjon av økologiske tomater og agurker. Det kan gi økt import, høyere priser og et smalere tilbud i butikk – i et økomarked som allerede er lite og sårbart. Norske grossister peker imidlertid på at det ikke er gitt at forbrukerne foretrekker importerte økologiske grønnsaker fremfor norske, kortreiste produkter produsert konvensjonelt.
Norsk rolle i EU-dialogen
Selv om Norge er bundet av EØS-avtalen, deltar norske myndigheter aktivt i dialogen om regelverket. Mattilsynet fungerer som bindeledd mellom EU og norsk praksis, og har sammen med de øvrige nordiske landene løftet utfordringene knyttet til økologisk veksthusproduksjon direkte overfor EU-kommisjonen. EU erkjenner nå at regelverket slår ulikt ut i Europa.
Hva skjer videre?
EU-kommisjonen samler nå dokumentasjon om konsekvensene for nordiske land, og vurderer om dyrking i avgrenset medium kan gi agronomisk og miljømessig likeverdige resultater. En dybdestudie av nordiske forhold er under arbeid og skal etter planen leveres sommeren 2026, før videre behandling i EU-parlamentet.
Gartnerhallen og våre produsenter har bidratt betydelig i arbeidet. Spesielt har produsentenes representant for tomat, Stig Jacob Hanasand, vært sentral.
Utfallet av dette arbeidet vil være avgjørende for framtiden til norsk økologisk tomat og agurkproduksjon i veksthus.
