Effekten vær og klima har å si på avlinger og kvaliteten på produktene varierer fra år til år, men totalt sett har det stor betydning for norsk grøntproduksjon. Norske forskere er i front med prognoser som kan ha betydning for norsk produksjon fremover.
Vær og klimaets påvirkning på global matproduksjon påvirker verdensmarkedets matpriser og dermed også de norske prisene. FNs klimapanel spår hyppigere og mer langvarige tørkeperioder i områder ved ekvator i tiårene fremover. Dette vil gi store konsekvenser for den globale matproduksjonen. Per i dag importerer vi 60-65 % av all frukt og grønt som spises i Norge.
– Her hjemme har produsentene våre konsekvensene av regnsommeren 2017 og tørkesommeren 2018 fremdeles friskt i minne. Også i Norge vil vi bli utsatt for kraftigere variasjoner i værforholdene og endret klima fremover, men likevel i mindre grad enn i varmere strøk. Det er derfor viktig å tilpasse produksjonen slik at vi kan øke den norske selvforsyningsgraden fremover, sier Gartnerhallens FoU- og innovasjonssjef Ellen Hovland.
Les Climate Futures skal gi vær- og klimaprognoser for framtidas grøntproduksjon
– Vær og klima har stor påvirkning på produksjonen av norske frukter, bær, poteter og grønnsaker. I en tid med økende klimarisiko vil mer presise vær- og klimamodeller dermed kunne gi store fordeler for Gartnerhallens medlemmer. Derfor vil vi bidra aktivt inn i utviklingen av Climate Futures, sier Hovland.
Gartnerhallen her partner i forskningsprosjektet Climate Futures, som skal utvikle nye løsninger for å forutsi og håndtere klimarisiko i et tidsspenn fra 10 dager til 10 år framover. − Målet for vår deltakelse er å bidra til bedre værprognoser for produsentene våre, som igjen kan bidra til sikrere leveranser og bedre prognoser for avlingene deres. Dette er viktig i det løpende markedsarbeidet og den langsiktige produksjonsplanleggingen vår, som er kjerneaktiviteter i Gartnerhallen, sier Hovland.
Da de vanlige langtidsvarslene meldte om hetebølge i juli, hadde Climate Futures allerede i juni varslet om at sannsynligheten for at årets julimåned vil bli varmere enn normalt i sør. Nedbørsmengdene ser derimot ut til å være omtrent som normalt. − Prognosene tyder likevel ikke på at vi skal få en repetisjon av tørkesommeren 2018, sier Hovland.
https://klimavarsling.no/2021/06/29/nye-prognoser-fremdeles-varm-juli-i-sor/
Langtidsvarslene Climate Futures produserer blir stadig mer sofistikerte og kvaliteten er i stadig forbedring. − Det har over mange år vært forsket på sesongvarsling, og gradvis har kvaliteten på varslene økt. Dette skyldes flere faktorer sier leder for Climate Futures og forsker ved NORCE, Erik Kolstad, og ramser opp:
− For det første har værvarslingsmodellene blitt bedre. Etter hvert som vi forstår vær- og klimasystemet bedre, kan vi bruke denne kunnskapen til å forbedre modellene.
− I tillegg er det stadig mer data tilgjengelig, blant annet fra satellitter. Dette er utrolig viktig, ettersom gode målinger gir modellene et riktigere utgangspunkt. Hvis det er mangler i modellene sin starttilstand, altså det som blir matet inn av målinger, vil det oppstå feil som vokser med tiden. Dette kalles «sommerfugleffekten» og er grunnen til at vanlige værvarsler blir mindre pålitelige etter noen dager.
− Og til slutt har regnekraften, altså hastigheten til datamaskinene som brukes til å lage varslene, økt kraftig. Dette har gjort oss i stand til å kjøre modellene med stadig høyere presisjon.
Prognosene krever analyse av enorme mengder data, og nå er forskerne i gang med å se sammenhengen mellom klima og marked.
− For å lage et «enkelt» sesongvarsel kreves det en enorm mengde målinger, men disse samles inn uansett for å brukes til værvarsling. Vår hovedutfordring er å kombinere varslene med data fra partnerne, deriblant Gartnerhallen. For å bli kjent med dataene har vi startet med å se på tørkesommeren 2018 og hvordan vi kunne brukt modellene våre til å varsle dette.
Climate Futures legger månedlig ut prognoser på klimavarsling.no. Disse går utover det vanlige ti dagers langtidsvarselet og strekker seg fire uker frem i tid. Disse prognosene er først og fremst ment for sektorer som er avhengige av været, og som kan tjene på å planlegge i forkant slik som grøntsektoren, men også havbruk, fornybar energi, shipping, forsikring og risikohåndtering har stor nytte av disse tjenestene.
Den som vil ha presist varsel lang tid i forveien må nok tøyle forventingene sine en stund til. − Jo mer vi forsker på modellene, jo bedre vil vi forstå hvorfor de ikke alltid virker, og dermed kan vi forbedre dem. Det vil aldri bli like stor presisjon på langtidsvarsler som på værvarsler for de neste 5–10 dagene, men jeg tror at det største fremskrittet vil ligge i måten vi bruker langtidsvarslene. De som bruker dem må ta høyde for at det alltid vil dreie seg om sannsynlighet, understreker Kolstad.
− Vi kan ikke varsle været på St. Hansaften allerede i mai, men vi kan si noe om sannsynligheten for at det blir en fin kveld. Usikkerheten vil gå gradvis ned, men den vil aldri bli null, avslutter Kolstad.
