For Gartnerhallen er det et klart mål at økt forbruk av frukt og grønt blir dekket av norsk produksjon, ikke import. Pilene peker i riktig retning: ser vi på Gartnerhallens del av verdikjeden har norskandelen økt fra drøye 32 til nær 36 prosent, på fem år.

− Vi vet at forbrukerne foretrekker å spise norsk, og vi jobber målbevisst for at det er Gartnerhallens produsenter som skal forsyne en større del av det norske markedet. Dette har vi lykkes med, forteller Produksjons- og markedssjef i Gartnerhallen, Kai Knutsen.

Vekst mot alle odds?

Knutsen legger ikke skjul på at 2022 også har vært et krevende år for grøntnæringen, preget av kraftig kostnadsvekst. På tross av dette har Gartnerhallens produsenter klart å opprettholde den norske produksjonen.

− Når energikrisen inntraff ved årsskiftet turte jeg ikke håpe på at vi ville være i nærheten av det positive resultatet vi ender på. Det har vært helt avgjørende at produsentene våre har klart å levere på volum og kvalitet, samtidig som vi har hatt et tett og konstruktivt samarbeid i verdikjeden som har bidratt til å trekke opp norskandelen, forteller Knutsen.

Gartnerhallen har også jobbet intenst opp mot faglagene i jordbruket, ulike departement, regjeringsapparat og Stortinget, for å få opp en egen strømstøtteordning for grøntprodusentene i 2022.

− Grøntprodusentene har et svært høyt strømforbruk som følge av varer til lagring gjennom vinteren for å kunne tilby flere norske grønnsaker gjennom en større del av året. At vi fikk på plass en strømstøtteordning gjennom høsten og vinteren var helt avgjørende, spesielt for veksthusprodusentene, for å sikre god kvalitet på de norske grøntproduktene og hindre matsvinn, legger Knutsen til.

Avgjørende med godt verdikjedesamarbeid

Knutsen trekker frem tomat som et godt eksempel på hvordan et godt samarbeid i hele verdikjeden har bidratt til å opprettholde norsk produksjon, til tross for ustabile og høye produksjonskostnader.

− Vi hadde tett dialog med Bama og deres kunder, hvor vi ble enige om en helt nødvendig pris for å dekke deler av kostnadsøkningene. Denne prisen var utenfor prisrammen fra jordbruksavtalen, noe som medførte at vi også måtte få innvilget en midlertidig løsning med landbruksdirektoratet.

Knutsen forklarer at samarbeidet med å få satt en riktig pris var helt avgjørende for å få sikret at produsentene valgte å plante tilstrekkelig med tomat på nyåret.

Verdikjedesamarbeidet sikret god tilgang på tomater gjennom sesongen. For sesongen 2022 endte Gartnerhallen med en norskandel på nesten 73 prosent.

Norskandelen øker i agurkhylla

I tillegg gjør moderne veksthusteknologi det mulig å produsere friske grønnsaker som agurk, salater og urter året rundt. Norskandelen på disse kulturene har vært økende over tid. I 2022 er det veksten i salget av norske agurker som stikker seg spesielt ut med en økt norskandel gjennom hele året fra 74,5 til 80 prosent.

− Norsk produksjon av agurk har over tid økt kapasiteten, også gjennom vinterhalvåret. Mange av våre produsenter har investert i teknologi som gir stabile gode dyrkingsforhold året rundt.

Ved å levere vedvarende flott kvalitet i et stabilt økende volum tar norsk agurk løpende markedsandeler fra import – dette gjelder spesielt i vinterhalvåret.

Gode avlinger og lang sesong

Gode dyrkingsforhold flere steder i landet satte også fart på veksten i 2022.

− Alt i alt legger vi et år bak oss med gode avlinger, til tross for noe variasjon mellom de ulike landsdelene. Dette bidro til at det var mer norske varer å finne i butikk av blant annet blomkål, stangselleri og jordbær, forteller Knutsen.

Det var også flere andre typer grønnsaker som oppnådde økt norskandel i 2022. For eksempel tok leveransene av norske poteter fra Gartnerhallens produsenter et hopp.

− Vi endte med en økning fra 80,1% til 83,7% på potet i år. Dette skyldes store avlinger både inn i året og videre gjennom den nye sesongen. Vi var avhengig av å sette inn ekstra tiltak, og lyktes med å få det omsatt ekstra mye norsk potet i butikk, forteller Knutsen.

Visste du at Norskandelen for potet i Gartnerhallens del av verdikjeden er høyere enn i totalmarkedet? Etter flere år med synkende norskandel på potet tok Gartnerhallen grep, sammen med BAMA, NorgesGruppen og Rema. Gjennom utvikling, testing og målrettet markedsføring har vi lyktes med dette arbeidet.

Høyere norskandel på flere typer frukt

De siste ti årene har vi hatt en økende norskandel på plommer, epler og pærer. Norskandelen på henholdsvis plommer og epler ble doblet fra 2011 til 2021, riktig nok med store variasjoner fra år til år.

Les også: Hvor selvforsynte er vi med frukt, bær, grønnsaker og poteter?

Knutsen forteller at det dessverre også er ulike typer frukt og grønnsaker som har hatt en utforende sesong i år. Dette gjelder spesielt plommer.

− Dette skyldes noe klimatiske forhold, men i all hovedsak var det store angrep av skadedyr i produksjonen som forårsaket at en betydelig andel av produksjonen gikk tapt.

Knutsen forteller at fruktmiljøet i Gartnerhallen jobber kontinuerlig med forbedring og produktutvikling i samarbeid med andre aktører i verdikjeden, med mål om økt norskandel. Utprøving av ny lagringsteknologi har også kommet langt, og vil gjøre det mulig å tilby god norsk frukt i en lengre sesong.

Les også: Økt norskandel på frukt og grønt er god matberedskap

Hvordan kan vi fortsette å øke forbruket av norsk frukt- og grønt?

Mulighetene for å øke produksjonen og verdiskapingen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter har aldri vært større. Økende bevissthet på kosthold og helse får nå følge av et historisk klimaengasjement fra norske forbrukere og næringsliv.

Det vil med all sannsynlighet føre til en sterk vekst i forbruket av frukt- og grøntprodukter de neste årene. På grunn av den sterke importkonkurransen er det ingen selvfølge at veksten vil skje gjennom norsk produksjon.

Det skjer en stadig utvikling innen produksjonen, det utvikles nye sorter, det tas i bruk ny teknologi og det legges til rette for å utnytte mulighetene i et endret klima og kanskje lengere vekstsesong enn vi tradisjonelt er vant til. Gartnerhallen er klare for 2023, og skal bidra aktivt inn i arbeidet med å sikre økt produksjon og omsetning av norsk frukt- og grønt fremover.