Mulighetene for å øke produksjonen og verdiskapingen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter er stor. Markedet er imidlertid preget av sterk konkurranse fra import, og importvernet for grøntprodukter har blitt gradvis svekket de siste tiårene.

Den totale norske selvforsyningsgraden for alle typer mat er i 2019 beregnet til 43 prosent (Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket). Det betyr at godt under halvparten av den maten vi spiser (på energibasis) er produsert i Norge.

Ser vi på grøntprodukter er det store variasjoner mellom selvforsyningsgraden. Nesten 80 prosent av potetene vi spiser er produsert i Norge, mens bare 6 prosent av frukt og bær er norskprodusert.

Grønnsaker

I rapporten Grøntsektoren mot 2035 kommer det frem at norskprodusert andel av grønnsaksforbruket på energibasis var på 48 prosent i 2009 og 46 prosent i 2018. Også for de enkelte grønnsaksslagene har andelen norskprodusert vare vært ganske stabil de siste 10 årene, i størrelsesorden 65 prosent for slangeagurk, 33 prosent for tomat, 80 prosent for gulrot, 70 prosent for løk, 90 prosent for kål, nesten 100 prosent for kålrot, 35 prosent for isbergsalat, nesten 50 prosent for annen salat, 50-70 prosent for knollselleri, og 50 prosent for purre.

Bær

Fra 2009 til 2018 har det vært en stor økning i forbruk til konsum, med nesten 70 prosent for jordbær og nesten 100 prosent for bringebær. Dessverre har ikke den norske produksjonen opplevd tilsvarende økning, noe som innebærer at norskandelen har gått ned.

Potensialet for økt produksjon av norske bær er stort. Sortsutvikling, nye produksjonsmetoder og tilgang på ny teknologi vil kunne ha stor betydning for økt norsk produksjon i årene fremover.

Frukt

Det norske klimaet gjør at vi har dårlige forutsetninger for å produsere populære frukter som appelsiner og bananer. I slike tilfeller er import et positivt supplement til vår egen produksjon. Utfordringen er at importen også øker for mange produkter som vi har gode forutsetninger for å produsere i Norge, som epler og plommer.

Fruktmiljøet i Gartnerhallen jobber kontinuerlig med forbedring og produktutvikling i samarbeid med andre aktører i verdikjeden, med mål om økt norskandel. Ny lagringsteknologi vil også gjøre det mulig å tilby god norsk frukt i en lengre sesong.

Poteter

Selv i potetlandet Norge importeres poteter. I 2020 importerte vi nesten 60.000 tonn poteter. Nesten halvparten av dette er friske poteter, det øvrige er poteter til industri. Mye av potetimporten skjer gjennom såkalte RÅK-varer. Det vil si bearbeidede jordbruksvarer, som kan importeres med en lavere tollsats. Potet er en jordbruksvare, mens potetmos vil regnes som en RÅK-vare.

Etter flere år med synkende norskandel på potet tok Gartnerhallen grep, sammen med BAMA, NorgesGruppen og Rema. Gjennom utvikling, testing og målrettet markedsføring har vi lyktes med dette arbeidet. Fra en norskandel i vår verdikjede på 72 prosent i 2016, var norskandelen på 80 prosent i 2020.

Hvorfor ønsker Gartnerhallen en høyest mulig norskandel?

For Gartnerhallen er det et eksplisitt mål at norskandelen for frukt- og grøntprodukter er høyest mulig.

Norsk grøntproduksjon er klimavennlig, bruker lite sprøytemidler og har lav forurensing til luft, jord og vann. Vi har også strenge regler knyttet til miljø og arbeidsforhold i hele verdikjeden fra produsent til forbruker.

Også forbrukerne ønsker å velge norsk. I en undersøkelse gjennomført høsten 2019 sier 62 prosent av befolkningen at de alltid velger norsk mat når det er mulig. Videre vet vi at mellom 70 og 80 prosent av befolkningen foretrekker norske bær, poteter og grunnsaker fremfor importerte varer. Dette ønsket bør vi møte med økt norsk produksjon.

Vekst i norsk grøntproduksjon innebærer økt verdiskaping gjennom bærekraftig forvaltning av norske ressurser. Norsk matproduksjon bidrar også med viktige fellesgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold og viktige arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene.

Hvordan kan vi øke norskandelen?

Mulighetene for å øke produksjonen og verdiskapingen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter har aldri vært større. Økende bevissthet på kosthold og helse får nå følge av et historisk klimaengasjement fra norske forbrukere og næringsliv.

Det vil med all sannsynlighet føre til en sterk vekst i forbruket av frukt- og grøntprodukter de neste årene. På grunn av den sterke importkonkurransen er det ingen selvfølge at veksten vil skje gjennom norsk produksjon.

Det skjer en stadig utvikling innen produksjonen, det utvikles nye sorter, det tas i bruk ny teknologi og det legges til rette for å utnytte mulighetene i et endret klima og kanskje lengere vekstsesong enn vi tradisjonelt er vant til. Gartnerhallen skal være en drivkraft i dette arbeidet.