Prosjektet QualityOnion, som ledes av forskningsinstituttet NIBIO, er omtrent halvveis i arbeidet med å forstå bedre – og bekjempe – skadegjørerne løkflue og fusariose. Arbeidet ble startet våren 2024, og resultatene så langt gir både håp og ny innsikt.

Visste du at løk er 3. mest brukte grønnsaken i Norge? Foto: OFG

– Målet er å sikre en mer robust og bærekraftig løkproduksjon for norske produsenter, forteller prosjektleder Belachew Asalf Tadesse, forsker ved NIBIO.

Les mer om prosjektet her: Skal forske på løkflue og fusariose på løk

Fusariose: en skjult fiende

Selv erfarne produsenter kan oppleve at løk som ser fin ut ute på åkeren plutselig begynner å rotne eller utvikler gulning i bladvekster – enten ute på åkeren eller senere på lager. Fusariose er en av hovedårsakene, forklarer Tadesse.

– Vi har visst altfor lite om hvilke Fusariumarter som infiserer løken i Norge, og hvordan de beveger seg mellom jord, setteløk og plantene, forklarer Tadesse.

Målet er at QualityOnion skal bidra til å fylle kunnskapshullet gjennom å:

• utvikle mer treffsikre molekylære metoder for identifikasjon.
• avdekke variasjon i de forskjellige Fusariumarter mellom ulike dyrkingsområder som kan forklare hvorfor noen felt rammes hardere enn andre.
• teste nye lavrisikomidler etter at flere effektive soppmiddel fases ut.

Disse funnene legger grunnlaget for mer presise tiltak mot soppsykdommer på løk og videreutvikler dagens strategi for integrert plantevern (IPV).

Tester nytt varslingssystem for løkfluen

Også løkfluen skaper store problemer for løkprodusenter, og nå testes et nytt system som skal varsle angrep tidligere.

Fluen klekker om våren etter å ha overvintret i jorda i fjorårets løkfelt. De voksne fluene flyr så inn i nye felt og legger egg ved roten av plantene. Når eggene klekker, gnager larvene seg inn i løken og kan gjøre stor skade før dyrkerne rekker å oppdage angrepet.

– Det er nytt at vi nå ser løkflue i områder der den knapt har vært tidligere, og de klekker også tidligere om våren. Dette kan forklares med høyere temperaturer som gir hurtigere utvikling, noe som kan resultere i flere generasjoner med løkflue, forklarer forsker ved NIBIO, Annette Folkedal Schjøll.

For produsentene betyr dette økt risiko. Larvene gnager seg inn i løken og gjør den uselgelig, både fersk og på lager.

– En annen utfordring er at tilsynelatende uskadet løk kan ha med seg små løkfluelarver inn på lager og fortsette sin utvikling og skade der, forteller Schjøll.

For å sikre tidligere og bedre varsling tester forskere nå en tyskutviklet simuleringsmodell for varsling av løkflue.

– Det er et stort behov for å finne gode metoder for overvåking og varsling for å kunne sette inn eventuelle tiltak til rett tid. Tiltak må gjøres før larvene i til løkfluen får mulighet til å gnage seg inn i røttene på løken, forteller Schjøll.

Et komplekst samspill

Prosjektet undersøker også samspillet mellom Fusarium-sopp, løkmidd og løkflue.

Kan skade fra den ene gjøre løken mer mottakelig for den andre? De første resultatene tyder på at det kan finnes slike sammenhenger – noe som kan få stor betydning for fremtidens plantevernstrategier og IPV‑anbefalinger.

Gartnerhallen: koblingen til virkeligheten

Gartnerhallen bidrar inn i arbeidet med erfaringer fra produsentene, og sikrer at forskningen treffer reelle behov i næringen.

FoU‑ og innovasjonssjef i Gartnerhallen, Mari Myhrene, er deltaker i prosjektet og forteller at dette er kunnskap norsk løknæring har ventet på: Produsentene trenger treffsikre verktøy – og de trenger dem nå.

Støttet av Grofondet

QualityOnion er en del av prosjektene Grofondet støtter for å bidra til økt verdiskaping og forbruk av norsk frukt og grønt.

– Løk er en av våre største grønnsakskulturer. Samtidig ser vi at skadegjørerne er en økende utfordring for produsentene. Skal vi klare å øke norskandelen ytterligere fra rundt 65 prosent i dag, er dette kunnskapsløftet avgjørende, sier daglig leder i Grofondet, Mari Engh.

Les også: Vil øke salget av norsk løk

Veien videre

Når QualityOnion-prosjektet nå går inn i sin andre halvdel, ligger mye til rette for viktige gjennombrudd. Forskningen gir stadig bedre innsikt i både sykdoms- og skadedyrtrykk, og samarbeidet mellom forskningsmiljøene, produsentene og rådgivertjenesten bidrar til løsninger som faktisk fungerer i praksis.

Målet er klart: å sikre norske løkprodusenter robuste, treffsikre og bærekraftige verktøy for å møte framtidens utfordringer.