Inntil 1990-tallet ble kjølmark hovedsakelig holdt under kontroll ved bruk av syntetiske insektsmidler. Etter den tid er disse preparatene faset ut. − I dag skjer potetproduksjonen i tråd med prinsipper for integrerte plantevern, såkalt IPV, sier Ivar Skamstad, Gartnerhallens SKP Potet.

Verktøykassen tømmes

Siden de gamle preparatene var svært effektive ble det brukt lite forskningsressurser på alternative strategier. Dette medfører at dagens verktøykasse inneholder langt færre hjelpemidler ved angrep av kjølmark. Kjølmark er larvene til smellerbiller. For den nordlige delen av jordkloden er kjølmark blant de mest skadelige skadegjørerne i potetproduksjonen.

− I Canada har kjølmark blitt et stort problem, sier Tor J. Johansen i NIBIO, som er prosjektleder for Kjølmark i potet-prosjektet. Han illustrerer det ved å fortelle at det ble fanget 7000 biller i enkelt smellerbillefelle i løpet av en uke

Økende problem

Kjølmark har de senere årene blitt et økende problem i de viktigste potetproduserende regionene i Sør-Norge, ved at de lager hull og tunneler eller overflatesår og arr i potetknoller og rotgrønnsaker. Potetprodusenter som sliter med kjølmark forteller at kjølmarkens oppførsel har endret seg de senere årene og rådene som pleide å hjelpe ikke fungerer lenger. Skramstad påpeker at dette er et viktig forskningsprosjekt for potetprodusentene og understreker at for å lykkes stilles det store krav til et godt samarbeid mellom produsenter, pakkerier, forskningsmiljøene, rådgivingstjenesten og utstyrsleverandører.

− Vi planlegger å være i gang med kartlegging av ulike kjølmarkarter allerede denne sesongen, lover Annette Folkedal Schjøll fra NIBIO, som leder arbeidspakken som skal kartlegge kjølmarkarter og hvilke skadeomfang de medfører. Deretter skal det blant annet testes ut et nytt, biologisk preparat for å forebygge kjølmarkangrep.

Les mer om temaet på NLRs hjemmesider