Grøntprodusentene ber om at regjeringen anerkjenner grøntnæringens særskilte risikobilde og gir tydelig plass i statsbudsjettet 2026 til å utforme relevante virkemidler – spesielt en erstatningsordning for kadmium. Dette er avgjørende for å sikre trygg matproduksjon, økonomisk bærekraft og økt selvforsyning.

Innspill til statsbudsjettet

Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Nå skal Stortinget behandle forslaget videre, og Gartnerhallen følger prosessen tett på vegne av grøntprodusentene.

Administrerende direktør Kai Knutsen og næringspolitisk rådgiver Johanne Schjøth fra Gartnerhallen deltok i næringskomiteens høring. Knutsen pekte på at grøntnæringen står overfor stadig større økonomisk risiko – særlig knyttet til klima, marked og regelverk.

– Risikoen øker, samtidig som marginene blir strammere. Dersom selvforsyningsgraden skal økes til 50 prosent, slik regjeringen ønsker, må det satses mer på planteproduksjon – der potensialet for vekst er størst, understreker Knutsen.

Haster å få på plass løsning for kadmium

En utfordring som trenger en svært rask avklaring, er EUs nye grenseverdier for kadmium i grønnsaker, som senest innføres 1. juli 2026. Dette kan få store konsekvenser for produsentene.

– Overskridelser av grenseverdiene kan føre til at avlinger ikke kan omsettes, uten at det finnes en målrettet erstatningsordning i dag.

Knutsen ga tydelig beskjed om at det er behov for at regjeringen etableret en slik ordning, samt at det settes av øremerkede midler til forskning og formidling.

– Kunnskapen er langt fra tilstrekkelig til å forstå konsekvensene av endrede grenseverdier i grønnsaker. Vi trenger å vite hvordan kadmium tas opp i ulike grønnsakskulturer, hvilke dyrkingsmetoder som gir lavest risiko og hvilke arealer som er mest utsatt.

Knutsen var tydelig på at det haster med å få på plass løsninger. Knutsen sa tydelig ifra om at uten en erstatningsordning vil produksjonen av norsk løk og gulrot kunne gå dramatisk ned, og dermed norsk matsikkerhet.

Jordbrukskonto – et verktøy som må styrkes

Knutsen viste også til jordbrukskontoen, en ny skatteordning for bønder som trådte i kraft 1. januar 2025, etter innspill fra grøntprodusentene. Ordningen gjør det mulig for enkeltpersonforetak i jordbruket å jevne ut skattebelastningen og sikre bedre opptjening av pensjon og trygderettigheter.

– Jordbrukskontoen er et viktig verktøy for å håndtere svingninger i inntektene i jordbruket og et godt bidrag til risikoavlastning. Men ordningen må styrkes ytterligere for å fungere etter hensikten, sa Knutsen.

Ber om å revurdere CO2-avgiften på mineralgjødsel og gass

Statsbudsjettet legger opp til å øke CO2-avgiften for naturgass i veksthusnæringen med 235,7 %, dvs. fra 0,42 til 1,41 kr. Avgiften rammer mange, men spesielt de som befinner seg i områder av landet med underskudd av elektrisitet eller mangel på biogass. De har dermed ingen alternative energikilder til naturgass og LPG.

Knutsen var tydelig på at den foreslåtte økningen i CO₂-avgifter går i feil retning.

– Økte CO2-avgifter er ikke veien gå for å skape risikoavlastning for våre produsenter eller lavere matpriser. Vi ber derfor om at CO2-avgift på mineralgjødsel må stoppes, sa han. Knutsen minnet om at grøntsektoren er svært arealintensiv, og norsk produksjon har et lavt klimaavtrykk.

Grøntprodusentene mener at det er rimelig at opptrappingen av avgiften utsettes til alternative energikilder er tilgjengelige.

Følger prosessen tett

Grøntprodusentene ved Gartnerhallen vil følge de videre budsjettforhandlingene tett frem mot endelig vedtak i Stortinget før jul.