På gården på Nes på Hedmarken har Stine Mølstad dyrket solbær i over 20 år. Hun har erfaring med både konvensjonell og økologisk produksjon, og har sett hvordan endringer i vær og klima påvirker avlingene.
– Norske solbær er et fantastisk og sunt produkt med stort potensial, men produksjonen er sårbar i møte med nye klimautfordringer, forklarer Mølstad.
De siste årene har vært preget av ustabile sesonger. Våren kom tidlig i år, mens andre år har hun opplevd frost i blomst og barfrost.
– Vi må tenke annerledes enn da vi startet. Å satse på én sort i stor skala er risikabelt. Nå dyrker vi flere kulturer for å spre risikoen, sier hun.
I tillegg til solbær produserer hun i dag økologiske epler, hvitrips, plommer og bringebær – med ulik blomstringstid og økt biologisk mangfold som mål.
– Vi gjør mye for å tilpasse oss klimautfordringene. Vi jobber aktivt med å øke matfatet for insekter og gjøre jorda mer lagelig, forteller Mølstad.
Solbærproduksjon er helt avhengig av insekter til pollinering.
– Tidligere klippet vi gresset mellom radene for at biene skulle gå etter blomstene på buskene. Nå tenker vi helt annerledes. Vi lar løvetannen stå, forklarer hun.
Felles klimautfordringer i Europa
Det er ikke bare norske produsenter som kjenner klimaendringene på kroppen. Mølstad deltar i internasjonale nettverk for solbærprodusenter og ser et tydelig mønster.
– Utfordrende værforhold rammer hele Europa. Tidligere var holdningen at vi kunne importere bær, men klimautfordringer og skadegjørere er ofte enda større problemer lenger sør. Det gjør det ekstra viktig å ta vare på de produksjonsmiljøene vi har i Norge, sier hun.
Markedspotensial i nye produkter
Samtidig som bærproduksjon er sårbart, ser Mølstad også mange muligheter.
– Bær er noe av det sunneste vi kan spise. Jeg tror etterspørselen etter sunnere produkter uten tilsatt sukker vil vokse, og solbær har et stort uforløst potensial, sier hun.
Selv om solbær har en kort sesong, peker Mølstad på at det alltid er «sommer» i frysedisken.
– I dag får man ikke kjøpt fryste norske solbær. Jeg tror mange forbrukere ville ønske seg det, men det krever at vi tenker nytt om høstemåter og logistikk, sier Mølstad.
Behov for helhetlig satsing
Mølstad får solgt alt hun produserer og ser et marked i vekst. Likevel er hun tydelig på at det trengs mer innsats om norsk bærproduksjon skal vokse.
– Vi må tenke nytt og helhetlig. Mer forskning, utvikling av nye sorter og bedre beredskap for klimarisiko er nødvendig. Vi kan ikke løse én og én utfordring – vi må se hele bildet, avslutter hun.
