Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har søndag 3. desember blitt enige om en budsjettavtale for 2024. Det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen la opp til styrket tollvern på knollselleri, rødbeter, isbergsalat og kålrot, gjennom overgang fra krone- til prosenttoll.
Gjennom budsjettforhandlingene har det i tillegg blitt enighet om overgang til prosenttoll på potet, herunder hel potet, potetflak og potetgranulat, med virkning fra 1. januar 2024.
– Dette er et viktig grep for å styrke konkurransekraften for norske poteter og grønnsaker, og for å opprettholde og utvikle norsk grøntproduksjon framover, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.
Han viser til at Norge i 2022 importerte over 20.000 tonn konsumpoteter. I tillegg møter også norske poteter til industriproduksjon betydelig konkurranse fra importert råvare.
Tollvernet på norsk grønt har blitt gradvis svekket over tid
Dagens tollbeskyttelse på norsk frukt og grønt, er i all hovedsak gitt av Norges forpliktelser gjennom WTO-avtalen fra 1995. Som følge av inflasjon har tollbeskyttelsen basert på kronetoll blitt gradvis svekket over tid.
Gillund påpeker at prisene på importert grønt i mange tilfeller er retningsgivende for hvilke priser det er mulig å ta ut på norske produkter i markedet.
– Med styrket tollbeskyttelse vil det være lettere å styrke lønnsomheten i norsk produksjon, og møte potensialet for økt norskandel på en rekke ulike typer grønt, som vi har gode forutsetninger for å dyrke mer av i Norge.
Han viser til at norsk grøntproduksjon foregår på relativt sett små og spredte bruk, i et kaldt klima, og med strenge kvalitetsstandarder og høye kostnader.
– Skal vi klare å opprettholde og utvikle en bærekraftig produksjon av norsk grønt i hele landet, må vi styrke næringas konkurransekraft i møte med importvarer, som er produsert under andre vilkår. Vi er glade for at de tre partiene har blitt enige om en budsjettavtale som bruker handlingsrommet i WTO-avtalen, og styrker tollbeskyttelsen, sier styrelederen.
Gillund takker også Norges Bondelag for godt arbeid inn mot stortinget på spørsmålet over lengre tid, og for at de har involvert Gartnerhallen på en god måte underveis.
Styrket tollbeskyttelse er viktig for norsk grøntproduksjon
Styrelederen påpeker at styrket tollvern er spesielt viktig for grøntnæringen, fordi produsentene henter størsteparten av inntektene fra markedet, og mottar lite budsjettmidler over jordbruksavtalen.
– Vi er en markedsbasert næring som møter betydelig konkurranse fra import. Med styrket tollbeskyttelse har vi et bedre grunnlag for å ta ut riktige priser for våre produkter i årene framover, sier Gillund.
Han understreker at tollgrepet allikevel ikke er ensbetydende med et umiddelbart prishopp på potet og de øvrige grøntproduktene for den norske forbrukeren.
– Bondens inntekt avhenger av både pris og volum, og vi er like avhengige av å opprettholde og øke forbruket av våre produkter, som av å ta ut riktig pris. Prisuttak er derfor noe vi i grøntnæringa alltid følger tett med utgangspunkt i tilbud og etterspørsel, og med mål om et marked i balanse. Dette handler derfor først og fremst om å gi et langsiktig handlingsrom for å ta ut økte priser på lengre sikt, når markedet tillater det, avslutter Gillund.
