Nils Olve Gillund er ikke i tvil om hvilket oppdrag han står overfor som ny styreleder i Gartnerhallen. – Vi skal gjøre mer av det vi er gode på, nemlig å skape verdi for Gartnerhallens eiere.
«Midt i matfatet» i Stange Vestbygd ligger Guldkunrud Gård, hvor Nils Olve Gillund (41) produserer økologisk og konvensjonell løk, i tillegg til blomkål og slaktegris.
I juni 2021 ble den engasjerte bonden og samfunnsøkonomen valgt til ny styreleder i Gartnerhallen SA.
– Målet mitt i den nye rollen er hverken å revolusjonere eller konservere, men å videreutvikle. Som styreleder vil jeg jobbe for at vi når våre strategiske mål og at vi lykkes med å skape økt verdi for produsentene. Jeg ser på det som en veldig spennende utfordring, sier Gillund.
Nils Olve Gillund
Vil være en lyttende leder
Stangesokningen er allerede et kjent fjes for mange i Gartnerhallen-sammenheng. De siste årene har han både vært regionleder for GH Mjøsen og vara til landsstyret.
– Jeg har takket ja til tillitsverv fordi jeg synes det er en veldig interessant måte å jobbe på. Som tillitsvalgt får man innsikt i hvordan hele grøntsektoren fungerer, og jeg tror jeg kan bidra med noe positivt, sier Gillund.
Han forteller at god kontakt og dialog med organisasjonen blir viktig i den nye ledergjerningen.
– Jeg ønsker ikke å kjøre et sololøp. Jeg vil være lyttende, og vil finne retningen framover sammen med det nye styret, og gjennom god kontakt med andre produsenter og tillitsvalgte, sier han.
Bruker erfaringen fra akademia i hverdagen som bonde
Før Gillund ble bonde fullførte han en mastergrad i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, for deretter å arbeide som vitenskapelig assistent ved Universitetet i fem år.
– Det var veldig interessant, men etter en stund ønsket jeg å komme meg ut av Oslo. En svakhet ved utdanningen min var også at jeg lærte veldig lite om hvordan en bedrift faktisk fungerer. Det å drive en bedrift selv er den beste måten å lære på, og det fikk jeg anledning til når jeg overtok gården i 2013, forteller Nils Olve.
Han er allikevel trygg på at en bakgrunn fra akademia kan være nyttig å ha seg med seg i den hektiske og dynamiske hverdagen som grøntprodusent.
– Kombinasjonen samfunnsøkonom og bonde er nok ikke så vanlig, men man drar alltid nytte av å ha jobbet analytisk og å ha lært å se en sak fra flere sider. Den analytiske og probabilistiske tenkingen, hvor man tillegger alle utfall en gitt sannsynlighet og håndterer situasjonen ut fra dette, har vært nyttig å ha med seg, spesielt for å planlegge egen produksjon gjennom pandemien, sier han.
Ønsker en stabil og god produksjon
Da Nils Olve flyttet tilbake til hjembygda i 2013 var gårdens grønnsaksproduksjon og medlemskap i Gartnerhallen allerede vel etablert av forrige generasjon.
– Jeg er eier i Gartnerhallen fordi jeg har arvet det, men jeg vil fortsette å være eier i Gartnerhallen fordi jeg ønsker å få til en stabil og god produksjon, forklarer han.
Selv om han som grøntprodusent ved Mjøsa har flere fortrinn i form av blant annet rikt jordsmonn, gode klimatiske forhold og relativt kort vei til landets større markeder, er han nemlig ikke tvil om betydningen av stå sammen på produsentleddet.
– Man kan tenke seg en verden uten Gartnerhallen. Det ville vært en verden med mer ustabile priser og større uforutsigbarhet for oss som produserer grønt. Det er ekstremt viktig at vi er organisert, og jeg tror at samvirke er en god måte å organisere produksjonen vår på. I grøntnæringen er det spesielt viktig at vi lykkes med å bygge samhold og oppslutning om produksjonsplaner og felles føringer, sier Gillund engasjert.
Produksjonsplanlegging er Gartnerhallens viktigste oppgave
Han peker på nettopp produksjonsplanleggingen som et av Gartnerhallens viktigste oppdrag på vegne av eierne.
– Vi har ikke egen videreforedling eller markedsregulering på primærleddet i grøntsektoren, som flere av de andre samvirkene i landbruket har, men vi har andre måter å påvirke markedet på. Gjennom produksjonsplanlegging har vi kontroll på tilbudt vare og gjennom Grøntprodusentenes Samarbeidsråd har vi en viss kontroll på prisene. Dette er avgjørende for å kunne skape verdi for produsentene, sier Gillund.
Samspillet mellom produsent og marked er noe av det 41-åringen trekker fram som spennende ved yrket som grøntprodusent.
– Det beste med å være grøntprodusent er at du får mulighet til å skape din egen hverdag og din egen bedrift. Det er meningsfylt å produsere en vare som folk trenger hver eneste dag, og å være tett på markedet hele tiden, sier Gillund.
Lys framtid for norsk grøntproduksjon
Jobben for å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår vil også være viktig framover, ifølge Nils Olve.
Han har selv merket effektene av uforutsigbarhet under koronapandemien, og har valgt bort blomkålproduksjonen i 2021 som følge av mangel på arbeidskraft.
– At vær og vind skifter er vi vant med, men rammebetingelser som endrer seg hele tiden har gjort de siste par årene ekstremt krevende. Jeg tror vi har en stor jobb å gjøre for å bygge forståelse blant politikere og beslutningstakere. For at grøntnæringa skal oppnå vekst framover trenger vi stabile rammevilkår. Jo mer usikkerhet vi kan få vekk, jo mer vil næringa blomstre, sier Gillund.
Som styreleder for landets største leverandør av norsk grønt skorter det imidlertid ikke på framtidstro på næringas vegne.
– Mulighetene for å skape vekst og økt verdi i grøntnæringa er mange. Ingen påstår at det er usunt å spise grønt og vi kan produsere mye mat med lavt CO2-utslipp. Jeg mener at framtida for norsk grøntproduksjon er lys, avslutter han.
Foto/video: Differ Media, Karoline Finnema