Gartnerhallen deltar i prosjektet Climate Futures. Det er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) som blant annet utvikler klimavarsling fra 10 dager til 10 år fremover. Siden oppstarten av prosjektet har forskere, statistikere, meteorologer og systemutviklere fra Meteorologisk institutt (MET) og NRK jobbet med å utvikle tidshorisonten i langtidsvarselet.
Det nye langtidsvarselet på Yr strekker seg 21 dager frem i tid
– I sesongen er nok hagebrukere blant yrkesgruppene som sjekker Yr oftest gjennom døgnet. Selv om noe av produksjonen vår foregår under tak, påvirkes likevel de fleste kulturene våre av sol, temperatur eller nedbør. Et lenger langtidsvarsel er derfor kjærkomment og gjør det lettere å planlegge produksjonen, sier FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen, Ellen Hovland.
Hovland er Gartnerhallens kontaktperson i prosjektet, og leder landbruksnoden i senteret.
Les mer om Gartnerhallens deltagelse og rollen som nodeleder her
I starten av juli delte Meteorologisk institutt nyheten om at Yr.no har lansert et 21-dagers varsel med de andre partnerne i prosjektet.
Test betaversjonen av 21-dagersvarselet ved å gå inn på beta.yr.no
– Du finner langtidsvarselet ved å trykke her. Gå inn på et fritt valgt sted i Norden og deretter velge fanen som heter 21-dagers varsel, forklarer Anders Doksæter Sivle, meteorolog og forsker ved Meteorologisk institutt, og sentral i Climate Futures.
Mer trend enn presist varsel
Et værvarsel tre uker frem i tid er mer usikkert enn et varsel for de neste dagene. Derfor vises det nye langtidsvarselet på en annen måte enn det normale værvarselet.
– Vi har delt inn varselet i tre rullerende syv-dagers bolker. De første 10 dagene tilsvarer de første 10 dagene i dagens langtidsvarsel. Fra dag 11 til dag 21 brukes det datasett for ukeverdier. Fra dag 10 til 14 oppdateres varselet to ganger om dagen, og fra dag 15 til 21 oppdateres det én gang per dag, sier Sivle.
Sivle understreker at usikkerheten i værvarselet blir større dess lengre ut i perioden man kommer. Det nye varslet vil først og fremst fortelle noe om forventet utvikling og trend i været, tre uker frem i tid. Derfor endres detaljnivået avhengig av hvor langt ut i varslingsperioden man kommer, forteller han.
– På de nærmeste dagene får du for eksempel vite ved hvilke klokkeslett du kan forvente nedbør, mens det i uke tre i stedet oppgis hvor stor sannsynlighet det vil være for at det kan komme nedbør i løpet av en gitt dag, sier Sivle.
Gi ris og ros
Så lenge det nye varselet ligger som en testversjon, kan brukerne oppleve litt mer ustabil tilgang og langsommere feilretting, spesielt i ferieavviklingen. I testfasen ønsker MET å samle inn tilbakemeldinger og erfaringer fra brukerne. Det ligger derfor en tilbakemeldingsknapp like under varselet som kan brukes til å gi ris eller ros.
Trykk på "Gi din tilbakemelding", så kommer du til et spørreskjema.
Bruk gjerne varselet og få erfaring før du gir tilbakemelding, oppfordrer Sivle, før han raskt legger til at det også er mulig å gi tilbakemelding flere ganger.
Tilbakemeldingene fra testperioden vil sammenstilles og brukes til å forbedre varselet før det etter hvert slippes på den vanlige Yr-siden. Hovland oppfordrer alle til å klikke seg inn på nettsiden til Yr.no og teste det nye varselet i løpet av sommeren.
– Her er det mulig å være med å påvirke hvordan den endelige versjonen av varselet skal bli. Jeg håper alle som er opptatt av vær og føreforhold kjenner sin besøkelsestid nå, sier Hovland.
