Fordi Norge ligger så langt nord, er dagene i vekstsesongen ekstra lange og lyse mens bærene modnes. Dette er helt avgjørende for utviklingen av den søte og gode smaken som norske bær er kjent for å ha.

Sol er det som gir sødme til bærene, og med lange sommerdager blir de norske bærene utsatt for mange søte solstråler – både når det er klarvær og overskyet.

Bær til ferskkonsum

I Norge dyrkes det både jordbær, bringebær, solbær, rips og blåbær til ferskkonsum. Jordbær er den bærtypen vi dyrker og spiser mest av, i et normalår 3500-4000 tonn. Bringebær til ferskkonsum hadde en formidabel vekst på begynnelsen av 2000-tallet, fra 200 tonn i 2005, og har stabilisert seg på 800-900 tonn i dag.

Foredlede bær

Mye bær dyrkes og selges til industri, og foredles til både syltetøy, saft og juice. Gartnerhallens bærprodusenter leverer bær som benyttes til syltetøy, saft, is og juice til store industriaktører som Orkla, Røra Fabrikker, Hennig Olsen, Lisa, Lerum, Rogaland konserves og Synnøve Finden. Slik kan vi spise og drikke norske bær også utenfor sesongen.

Dyrking av bær

For at de norske bærene skal få den smaken og kvaliteten de er kjent for, er det mye som skal klaffe. Sol, regn og passe temperaturer gjennom hele sesongen er viktig for utviklingen til bærene. Klimaendringene har gjort bærdyrking til høyrisiko. Samtidig har den norske frukt- og grøntnæringen har et ambisiøst vekstmål for de kommende årene. Dette har gjort at det er en næring i rivende utvikling.

Bær dyrkes hovedsakelig på friland, og de siste årene har stadig nye felt blitt flyttet til tunnel. Plasttunneler gir mer stabile avlinger og en større forutsigbarhet i leveransene. I landbruket nasjonalt og internasjonalt foregår det en fantastisk teknologirevolusjon. Det utvikles avanserte roboter som pleier, behandler og høster frukt og bær.

Les også: Skaper framtidas jordbærproduksjon

Volum bær fordelt på norsk og importert andel. Dette er kommersielt salg inn til grossist av friske bær i Norge i tonn.