Med en ambisiøs bærekraftstrategi skal vi sammen bli bedre og vise hvorfor det verdt å velge norsk, sier Annika Maria Grundt. Hun leder grøntnæringens bærekraftsprosjekt som skal bidra til å skape og utnytte konkurransefortrinn gjennom bærekraft.

Grøntnæringen, som Grundt representerer, mener at bærekraft er en av nøklene til å møte fremtidens krav, og til å skape nye muligheter.

Det er en forskjell, og den må dokumenteres

– Vi skal ikke bare dokumentere og forbedre bærekraften i den norske produksjonen, vi må også synliggjøre det som gjøres og hvorfor norsk frukt og grønt er det opplagte valget, sier Grundt.

Hun eksemplifiserer raskt:

– En godt bevart hemmelighet for mange er at norske tomatprodusenter bruker nyttedyr fremfor kjemisk plantevern i produksjonen. Dette er godt både for mennesker og kloden, i dag og for fremtiden, sier hun.

NIBIO viser til at det er lite rester av plantevernmidler i norskprodusert mat. Det er det mange som ikke vet. Den informasjonen kunne vært med på å styrke et mentalt tollvern hos norske forbrukere, som gjør at man foretrekker norske varer.

Innholdet av plantevernmiddelrester i mat på det norske markedet er lavt. Det er flest funn av plantevernmiddelrester i mat som importeres fra land utenfor EU/EØS, viser Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram.

Et like viktig perspektiv som vi må få mer bevissthet og dokumentasjon for er eksempelvis transport, slik at forbrukeren kan ta det med i valget mellom tomater som har reist gjennom hele Europa, eller velge kortreiste tomater.

De fem fokusområdene som setter retning og mål til produsentenes bærekraftsarbeid, og som gjør det verdt å velge norsk.

Bærekraftslederen eksemplifiserer flere fokusområder under «Verdt å velge norsk» som skal være symbolet på bærekraftsarbeidet i grøntsektoren.

– Vi vil at forbrukeren skal vite at varene de spiser bidrar til bærekraftig verdiskaping og utvikling, i all håndtering fra jord til bord. I Norge har vi et sterkt arbeidsgiveransvar som bl.a. favner arbeidsavtaler med arbeidstid og tarifflønn. Dette er en selvfølge for oss, men landene vi konkurrerer mot har ikke samme vern og kan derfor produsere langt rimeligere enn det vi kan i Norge. Når forbrukerne kjøper norsk skal de vite nettopp dette, sier hun.

Om prosjektet

For å sikre at de norske produktene skal være kundens førstevalg innen frukt, bær, grønnsaker og potet, mente næringen selv at det er helt avgjørende å ta bærekraft på alvor.

Hovedprosjektet «Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon» ble lansert i 2023, etter initiativ fra Gartnerhallen, med utspring fra Grøntrapporten fra 2020. Prosjektet er etablert av en felles grøntnæring bestående av Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og faglagene i jordbruket; Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Prosjektperiode startet i 2023 og har en varighet på tre år. Prosjektet ledes av Annika Maria Grundt. Hun har kontorplass hos Gartnerhallen SA.

På Grønt 2024, grøntnæringas viktigste møteplass, skal hun vise hvordan bærekraft skal styrke konkurransekraften til norsk grøntproduksjon.Vil du høre Annika på GRØNT 2024? Kjøp billett til konferansen her